SiToscana Vi i SiToscana formidler fereboliger og opplevelser i Toscana. |
Skrevet av Sissel den 21. October 2006
 Med gode gamle venner fra Norge på besøk bestemte vi oss for å ta en tur opp i fjellene overfor Pescia for å se på de ti berømte borgene vi har hørt så mye om. Det regnet litt da vi optimistisk dro av gårde. Regn varer jo aldri lenge i Toscana. Men oppe i 7-800 meters høyde var utsikten bare en går vegg av tåke og vi måtte gi opp hele borg-prosjektet. Hva gjør man da i Italia? Jo, man finner et egnet sted for å trøste seg med god mat og drikke og med hyggelige italienere som gjør hva de kan for å muntre opp våte turister som har forvillet seg ut i ingensteds.  Egentlig visste vi hva vi gjorde, for vi har vært der før, i den lille “ristorante-pizzeria Amalfi” i Le Piastre 750m over havet. Og vi har funnet et interessant monument ved veien, en fontene med inskripsjonen Campari, den eneste som er intakt i Toscana etter at mange slike ble bygget av Campari som reklame på 30-tallet.
Mot alle odds har familien Smeraldo spesialisert seg på sjømat i den bittelille landsbyen Le Piastre milevis fra havet, noe som er særdeles uvanlig i Italia. Men så kommer de opprinnelig fra Amalfi-kysten, og da finnes det antagelig ingen bedre måte å minnes hjemlige trakter på enn å spise sjømat på “Amalfi”. Min skepsis til at sjømaten her kunne være av god kvalitet, ble gjort grundig til skamme. “Spaghetti allo scoglio”, betyr noe slikt som spaghetti med saus laget av ingredienser fra havets klipper, anbefales på det varmeste. Og som en oppmuntring fikk vi like godt en ekstra mugge “vino rosso” på huset. På bildet kan vi se den omsorgsfulle kelneren servere en fornøyd Tage.
Grazie per un ottimo pranzo!
Skrevet av Sissel den 18. October 2006
 Å gå fjelltur i Toscana er ganske anderledes enn i Norge. Her kan vi sette oss historiske turmål, for eksempel en klosterruin som arkeologene graver fram og så langt har datert til 500-tallet. Dette ligger helt oppe på fjellplatået ovenfor Montemagno, 450m over havet. Vi vet at pave Eugenio III, som ble født i Montemagno,virket her som pater. Det føles ganske uvirkelig å gå mellom steinhaugene der man faktisk kan se hvor gravene og matforrådet har vært og at kirkerommet hadde søyler uthogget i gråstein. Med 20 grader på fjellet i midten av oktober er det ganske fint å ta en fottur langs skogsveiene opp i fjellet.
Skrevet av Sissel den 17. October 2006
Skrevet av Sissel den 15. October 2006
Skrevet av Sissel den 14. October 2006
Skrevet av Sissel den 12. October 2006
 Olivenhøsten i Montemagno er begynt, i år mye tidligere enn normalt. Sommeren har vært varm og høsten likeså. Dette fører til at fluene har fått herje fritt, også på oliventrærne. Nå må innhøstingen skje før fluene får gjort enda mer skade. Hva så når olivenbonden, Lee, får rygghall? Da trenger han akutt hjelp. Steffen er den heldige; han lærer om oliven samtidig som han får øve italiensken sin, alt i nydelig vær med utsikt til det skjeve tårn i Pisa langt der nede.
Skrevet av Tage den 9. October 2006
I går var vi på middag i Lucca; vi er så heldig å kjenne noen som bor midt i sentrum! I en leilighet over to etasjer i et palass fra 1600-tallet. Men til saken: Vi traff en som driver et transportfirma. Han kunne fortelle at det ikke kreves noen form for autorisasjon eller godkjenning for å drive med utleie av kjøretøyer (herunder motorsykler) og at det derfor ikke skulle være noe i veien for at SiToscana kunne kjøpe inn motorsykler og sy sammen gode pakker med turforslag, detaljerte opplysninger om spisesteder, kombinert med overnatting.
Men livet er likevel ikke helt enkelt: Han sa at idet eneste som var viktig var at jeg passet på at alt var i orden med forsikringen og kasko. Det siste syntes jeg var rart, og disusjonen gikk frem og tilbake før det endelig ble klart at på italiensk heter kasko la casco mens hjelm heter il casco. Det er påbudt med il casco men ikke la casco. Hadde vært enklere å finne ut av dette i Norge, men…..
Uansett – Det kan altså tyde på at alt ligger til rette for at SiToscana tilbyr motorsykkelutleie fra våren av.
Skrevet av Sissel den 9. October 2006
 På programmet; en liten ferie med overnatting. Vi dro sørover i Toscana langs små veier vi hadde kjørt før, men med et nytt mål; Roccastrada. Denne lille byen på toppen av høyden var mer enn vanlig interessant og pittoresk. Men utrolig nok, her fantes ingen overnatting! Etter en del leting, etter hvert i mørket langs ukjente veier, fant vi endelig det vi søkte. Barbaras lille B&B, Borgo Fonte Lupo, var et godt sted å være og med en sjarmerende vertinne. Kan anbefales for deg som vil oppleve små steder sør i Toscana; følg linken.
 Og så fant vi sannelig et spisested helt etter vår kresne smak; en liten familiedrevet trattoria der lokalbefolkningen samler seg om kveldene, Lo Chalet.
Middagen utvilket seg til rene festmåltidet med “mammas tiramisu” som dessert og husets forskjellige iskalde søtsaker som punktum; limoncello, meloncello og lakrislikør. Og den som sørget for at alt fungerte i restauranten, var den livlige og pratsomme Fortuna, her avbildet i kassa ved utgangen.
Skrevet av Sissel den 7. October 2006
 Jeg er ingen vinkjenner, ikke synes jeg det er så interessant å bruke veldig mye tid på vin heller – bortsett fra å drikke en god flaske til god mat i godt selskap. Men forleden, da vi var invitert på vinsmaking og lunsj på Borgo di Alica, ble jeg kjent med en ordentlig vinmann. På bildet står Riccardo Margheri, med titlene “sommelier” og “assagiatore” på visittkortet, i selskap med vår gode venn Roberto og nyter hans rødvin mens verten smatter på sin pipe. At noen har utdannet seg i årevis til å ha vin som yrke, og vet alt helt fra druene skal høstes til smaken skal bedømmes, er for meg som nordmann ganske eksotisk. Også vi gjestene smakte på gode viner og hadde det upåklagelig med god lunsj i godt selskap på Borgo di Alica en søndag formiddag.
Skrevet av Tage den 6. October 2006
Avisen Nordlys hadde et oppslag om Sissel og SiToscana i januar i fjor; oppslaget er her.
|
|
Med gode gamle venner fra Norge på besøk bestemte vi oss for å ta en tur opp i fjellene overfor Pescia for å se på de ti berømte borgene vi har hørt så mye om. Det regnet litt da vi optimistisk dro av gårde. Regn varer jo aldri lenge i Toscana. Men oppe i 7-800 meters høyde var utsikten bare en går vegg av tåke og vi måtte gi opp hele borg-prosjektet. Hva gjør man da i Italia? Jo, man finner et egnet sted for å trøste seg med god mat og drikke og med hyggelige italienere som gjør hva de kan for å muntre opp våte turister som har forvillet seg ut i ingensteds. 
Egentlig visste vi hva vi gjorde, for vi har vært der før, i den lille “ristorante-pizzeria Amalfi” i Le Piastre 750m over havet. Og vi har funnet et interessant monument ved veien, en fontene med inskripsjonen Campari, den eneste som er intakt i Toscana etter at mange slike ble bygget av Campari som reklame på 30-tallet.
