Vi snakker ofte om kulturforskjeller, men hva er nå egentlig det? Hvordan kan det for eksempel arte seg når en skandinav møter italienere?
For et par uker siden hadde vi meget kaldt vær her, dags-temperaturen var godt under 10 grader pluss, henimot null om natta. Jeg hadde avtalt at naboen vår Maria skulle hjelpe meg å gjøre reint i huset, men dagen før ringte hun, henviste til det kalde været og sa at det vel neppe ble noen rengjøring i morgen? Da jeg fortalte om vintertemperaturene i Norge og at vi faktisk allikevel gjorde reint i huset, ga hun seg – dog tydeligvis under stor tvil. Og huset ble vasket!
Forleden var jeg hos min italienske fastlege. Timebestilling er ikke mulig, og for en nordmann er det ganske frustrerende å måtte vente i en lang kø. Rommet var 8-10 kvadratmeter, og på det meste var der 12 mennesker som sto og satt. Hvordan kan italienerne godta et slikt horribelt gammeldags system? Begriper de ikke at dyrebar tid sløses bort til ingenting? Men så lærte jeg noe nytt.
I Norge er dette å vente fullstendig bortkastet. Mens her fikk jeg en mistanke om at en italiener kanskje kunne finne på å sette seg på et venterom for underholdningens skyld. På norske venterom er det stille som i graven, folk tør knapt se på hverandre av frykt for hva som da kan skje. Her var det livlig prat, og selv om jeg ikke forsto alt, var det klart at alt fra sykdom til politikk høylydt ble diskutert. Og når noen gikk, ble det ropt hilsninger høyt og tydelig “Buonasera, tutti!” Adjø til dere alle – sikkert meg inkludert. Plutselig var det min tur, og jeg hadde ikke kastet bort ett minutt av min dyrebare tid!