SiToscana Vi i SiToscana formidler fereboliger og opplevelser i Toscana. |
Skrevet av Sissel den 26. March 2007
   Siden vi flyttet til Italia har det vært så utrolig mye å lære og sette seg inn i, restaurere hus, etablere bedrift, bli kjent i miljøet osv. Det som hele tida har vært vår dårlige samvittighet, er språket. Vi har brukt for lite tid til å lære italiensk. Og siden mesteparten av daglig kommunikasjon foregår på norsk og engelsk, lærer vi slett ikke mye med naturmetoden. I høst bestemte vi oss for å prøve noe helt nytt, få vår egen “huslærer”. Etter en del fram og tilbake ble jeg enig med Gabriella om å prøve, selv om hun nok syntes det kunne bli vanskelig med deltakere på vidt forskjellig nivå. Nå har vi holdt på i tre måneder, og dette er topp! Gabriella er en klok og kunnskapsrik dame og har klart å legge opp timene slik at det fungerer for alle. Vi trives og hun trives. Fortsatt synes vi aldri at vi har tid til å priotitere språkopplæring, men nå blir vi holdt i ørene med små lekser og morsomme timer som ingen vil gå glipp av. Bildene er fra disse timene; Gabriella som prøver å få Karine til å forstå noe uforståelih, Tages forferdelse over den italienske grammatikken og jeg som prøver å forklare noe på tavla fra Ikea.
Skrevet av Tage den 19. March 2007
 Her ser vi da endelig resultatet av årets “høst” (jeg kan jo ikke si “vi våret sitronene” selv om det vitterlig er vår og ikke høst!). Fra venstre ser vi to litersglass fylt med det gule fra 30 sitroner hver, sammen med hver sin liter 95% sprit (95% sprit koster hele 12 euro for literen på butikken – man blir ruinert av å kjøpe alkohol i dette landet). Om noen måneder er spriten knallgul. Da tynnes den til 50% og tilsettes én kg sukker per liter. Så får den stå i ytterligere noen måneder før jeg tynner den ned til 35% slik at den er klar til å nytes. Det er 2,5 liter 50% vi ser bakgrunnen; de er fra sitronene jeg “høstet” i januar. Tilsammen får jeg altså circa åtte liter limoncello i år. Glassene med det (litt) mørke syltetøyet er 750 g sukker per kg fruktkjøtt, og har kokt i to timer. Jeg fikk 4,5 kg syltetøy av denne oppskriften. Glassene som er lysere er 600 g sukker per kilo fruktkjøtt som har kokt i bare én time. Fire kg av denne.
Jeg har “høset” ett av våre tre trær, men resten skal få henge så husets Kvinner kan få fersk sitron i sin te hver dag utover hele sommeren.
Over det hele troner naturligvis en sitron.
Skrevet av Tage den 16. March 2007
 En blomst er en blomst er en blomst. Men jeg må nok si at å se aprikostreet blomstre i haven gjør mer inntrykk på meg enn å se hestehoven gjør det. Hestehov og løvetann er helt OK, men aprikoser og mandariner er i en annen klasse.
Ellers: vår motorsykkel står nyvasket og fulltanket i oppkjørselen og venter på de første som skal ut på tur; de kommer i morgen. 19 grader i skyggen midt på dagen i dag, ikke en sky å se, så alt ligger tilrette for en herlig helg.
Skrevet av Tage den 11. March 2007
 Planen var å kjøre inn den nye motorsykkelen her i Toscana, men så kjørte jeg meg alvorlig vekk (GPS’en er forsinket). Bildet er tatt i solnedgangen på toppen av Passo Cento Croci nord-vest for La Spezia som altså ligger i regionen Liguria og ikke i Toscana. Og som om ikke det var nok: På andre siden av passer kom jeg inn i regionen Emilia Romagna. Problemet er at når bilder tas i solnedgangen 150 km hjemmefra betyr litt kjøring i mørket. Så kjøre seg helt vekk er ganske dekkende. Dro klokken tre og var hjemme klokken åtte. Dagens tur kan du se her.
Skrevet av Tage den 8. March 2007
 På selveste Kvinnedagen ble endelig Transalpen vår! Og jammen er det ikke vår, selv om det bare er første uken i mars. Den er utleid allerede 17. mars (om ti dager) og innen den tid må den på “nyservice”, og da må det stå tusen kilometer på telleren; er det synd på meg som må bruke en hel uke på å kjøre hundre mil rundt om i Toscana på en splitter ny Transalp?
Vi er de eneste som leier ut motorsykler i Toscana. Derfor kan vi trygt si at de som leier hos oss får oppleve noe ingen andre har muligheten til. Følg linken nederst for mer informasjon.
Skrevet av Sissel den 5. March 2007
  Like ovenfor Pisa og Lucca, fortsatt i Toscana, skjærer dalen Garfagnana seg gjennom Apenninnene og strekker seg et godt stykke nordover. Her finnes små fjellandsbyer som lever sitt liv mer eller mindre uberørt av turismen og de moderne skikkene i mer urbane strøk. Her har vi vært på mange turer med bil og på motorsykkel. Den første gangen for snart 10 år siden fant vi en slik liten landsby, Cerageto. Tilfeldighetene ville at vi spiste middag og overnattet på stedets eneste albergo/ ristorante/ bar/ internetpoint/ etc. Og vi trivdes. Senere har vi mange minner derfra.
Der spiste jeg fersk gorgonzola for første gang, Tage har ennå bildet av det overraskede og fornøyde fjeset mitt da jeg tok den første biten. Og her smakte vi verdens beste tomater, dyrket i egen hage 850 m.o.h., så røde og full av smak at jeg ennå kjenner sødmen når jeg tenker på det. Men kanskje var det også fordi vi var ferske selv, akkurat i starten på alle de fantastiske oppdagelsene vi skulle komme til å gjøre de følgende årene, med mat og vin, natur, klima, folks vennlighet og store toleranse – i vårt Toscana.
Forrige helg tok vi turen igjen, til Villa Verde i Cerageto. Vi var invitert til å delta på ‘pranzo’ med ‘porchetta’, en årlig fest med helstekt gris. Bildene er tatt under måltidet mens kokken skjærer opp steken og skåler med gjestene, fra kortspillet etterpå og neste morgen med vakker utsikt til snedekkede fjell og da vi ikke fikk start på bilen. Men det er en annen historie.  
|
|
Siden vi flyttet til Italia har det vært så utrolig mye å lære og sette seg inn i, restaurere hus, etablere bedrift, bli kjent i miljøet osv. Det som hele tida har vært vår dårlige samvittighet, er språket. Vi har brukt for lite tid til å lære italiensk. Og siden mesteparten av daglig kommunikasjon foregår på norsk og engelsk, lærer vi slett ikke mye med naturmetoden. I høst bestemte vi oss for å prøve noe helt nytt, få vår egen “huslærer”. Etter en del fram og tilbake ble jeg enig med Gabriella om å prøve, selv om hun nok syntes det kunne bli vanskelig med deltakere på vidt forskjellig nivå. Nå har vi holdt på i tre måneder, og dette er topp! Gabriella er en klok og kunnskapsrik dame og har klart å legge opp timene slik at det fungerer for alle. Vi trives og hun trives. Fortsatt synes vi aldri at vi har tid til å priotitere språkopplæring, men nå blir vi holdt i ørene med små lekser og morsomme timer som ingen vil gå glipp av. Bildene er fra disse timene; Gabriella som prøver å få Karine til å forstå noe uforståelih, Tages forferdelse over den italienske grammatikken og jeg som prøver å forklare noe på tavla fra Ikea.
