Søndag gjorde vi noe vi har snakket om lenge, nemlig kjøpre opp på Monte Pisano og spise lunch. Oppe på toppen finnes det noe som engang var en stor almenning, som nå vedlikeholdes av private interessenter. Det er en stor gresslette omkranset av kjempestore kastanjetrær, en trattoria, og en bar. Vi gjorde som de fleste andre, tok med oss lunchkurv og satt i skyggen under trekronene og nøt vår rosé. Vel, akkurat det siste er det ikke så mange som gjør: Her i Italia skal vin enten være hvit eller så rosé er det ikke så mye av. Men, uansett, vi hadde det bra. Efter maten ruslet SAM og jeg omkring og så på folk mens Hustruen leste videre i sin krimroman.
SAM har forresten vært arbeidende gjest og arbeidet uavbrutt halvannetn uke med edb og data.