SiToscana Vi i SiToscana formidler fereboliger og opplevelser i Toscana. |
Skrevet av Sissel den 30. September 2007
Med bakgrunn fra streng skolemedisin er det ikke så lett å tro på alternative behandlingsformer. Men jeg har da i det minste åpnet sinnet mitt for å lytte og prøve istedet for å benekte. Og nå er jeg forvirret! En av våre hjelpsomme gjester, akupunktør Ola Sveine, kom hit akkuart da min fortvilelse var størst fordi den daglige antihistamintabletten etter 20 år ikke syntes å hjelpe lenger. Til tross for Xyrtec fikk jeg allergiske anfall; svulmende slimhinner både i nese, ører og svelg, og jeg ble helt utslitt av nys og rennende nese. Da kom Ola med sine nåler og ga meg noen stikkende behandlinger i løpet av den korte uka han var gjest hos oss. Og hva skjedde? Tablettforbruket gikk ned til hver 3.dag. Men skeptisk som jeg er, tenkte jeg at det nok bare er en overgang, jeg må vel tilbake til den daglige dosen etter hvert. I dag, tre uker senere (og uten flere behandlinger) er det 6 dager og 7 timer siden siste tablett! Jeg takker i ærbødighet for det jeg ikke forstår og heller ikke benekter.  Akupunktør Ola Sveine, 2642 Kvam.
Skrevet av Sissel den 29. September 2007
Her er han, Håvard 12 år, vår hittil yngste arbeidende gjest! Han viste seg å være dugende til mye; maling av stativ for pergola, kjøkkenskriver, SiToscanas assistent på flyplassen, kartleser i presset situasjon og ikke minst, som førstereis på motorsykkel opp i marmorbruddene i Massa Carrara! Vi synes nok at mor Merete kunne blitt lenger på konferansen der nord, så han ikke måtte reise hjem igjen allerede etter ti dager. Men vi satser på at han kommer igjen!
Skrevet av Tage den 25. September 2007
  Det er ikke til å nekte for at vi de siste årene har kommet med en del negative bemerkninger om San Gimignano. Det er ikke tvil om at vi snakker om den mest turistifiserte byen i hele Toscana; det du ser er i bunn og grunn bare kulisser. Det hjalp ikke på vår holdning av vi fikk 103 euro i parkeringsbot der for vår BMW motorsykkel. Men noen italienere bor det da tross alt der oppe på høyden og de må jo spise noe sted. Vi har lett efter en måte å finne de stedene. Anledningen bød seg går.
Noen vi kjenner i Montemagno skulle til området for å kjøpe hvitvin. Vi, det vil si Hustruen og jeg, skulle være med, men hun valgte å bli hjemme for å komme seg efter en liten matforgiftning. Derfor var vi bare fire som efter besøk på en gård som har spesialisert seg på å selge upasteurisert ost, melk, ricotta og smør. Helt ulovlig, naturligvis, men for en smak! Det Gode Liv kommer kommer faktisk foran reglene.
 San Gimignano ligger flott til på høyden og tårnene gir et ekstra løft på det hele. Men hvor skal man spise? De lokalkjente visste råd og hadde ringt på forhånd til Enoteca Gustavo (via San Matteo, 29, tlf 0577940057, stengt torsdager). Der presset vi oss gjennom hordene av turister, klemte oss forbi baren, og inn på bakrommet. Og der, der spiste vi rett og slett fantastisk!
Vertskapet fylte store fat med panini med tomater, skinke, peccorino, salsice og alle andre mulige herligheter. Noen kalde, noen varme, men alle helt var utsøkte. Vi startet med en lett Vernaccia før vi dykket ned i en kraftigere, før vi avsluttet med en helt herlig Chianti Classico fra Piggio al Sole. Jeg har aldri kjent en Chianti med så kraftig duft. Til slutt kaffe.
Nå gjenstår bare problemet med parkering. Men nå som jeg vet hvor jeg skal spise blir alt så mye lettere. Når presset av turistene letter skal jeg ta meg en tur på sykkel og lete grundig. Ellers bare må jeg nevne at vertskapet følte seg personlig fornærmet av at New York Times har kalt San Gimignano for “The Manhattan of Tuscany”; de forlangte å få vite hvorfor alt i USA må reduseres til de få tingene de kjenner til.  Derefter bar det avgårde for å hente vinen. Eieren viste seg å være en sveitser som ble lei av å jobbe i IBM og isteden kjøpte seg en vingård utenfor San Gimignano. Vi fikk smake både rød og hvit som bare har vært i tankene noen dager (teknisk sett sats, men du verden så godt!). Glasset han holder i hånden er en merlot som ble presset forleden. Han selger beklageligvis ikke til privatpersoner. Bildet helt øverst av San Gimignano er tatt fra terrassen hans.
Skrevet av Tage den 24. September 2007
 Det er mange måter en MC-tur kan slutte. Noen løfter det hele: Den som inviterer til lunch sier “Dette kjøttet er så fantastisk at vi bare må ha en flaske Brunello”. Noen er mindre gøy: Lageret i bakhjulet kan gå i stykker. Den som hittil har vært vanskeligst å forutse er dagens: Hustruen får matforgiftning på et sted så øde at det ikke engang er dekning for mobiltelefon. Så satt vi der da (vel, hun lå). Efter en times tid kunne vi kreke oss ned til nermeste tettsted. Der fant vi en benk hvor Hustruen lå som en annen uteligger (innpakket i et badehåndkle) i noen timer mens vi fikk tak i hjelp. I den forbindelse må vi berømme Merete som kjørte gjennom hele Toscana for å redde oss.
Isteden for å bringe bilder av bylten på benken tar vi med et bilde fra klosteret ved kirken viet til San Galgano. Hustruen hadde fått inntrykk av at det var en ruin (en kirke uten tak er vel en ruin – hva ellers?) så hun ble mektig imponert. Det kunne løftet turen til noe helt spesiellt, hadde den altså ikke sunket ned av en ussel matforgiftning.
Jeg kjørte hjem alene i mørket og funderte på hvorfor jeg ikke har lastet Concert by the Sea inn i GPS’en slik at jeg kan høre musikk mens jeg kjører.
Skrevet av Tage den 22. September 2007
 Det er noe eget med høstfarver. I Montemagno er det naturligvis ikke høstfarver nå i september, og dette bildet ble tatt i går på hele 1.580 meter over havet; så langt opp må man for å møte høsten i Toscana i midten av september. Det var 27 i skyggen i Modena, og høstfarver på Passo di Radici. Faktisk, noe av det fineste med å kjøre i Appeninnene nå om høsten—og om våren—er at det er en annen årstid oppe på passene enn nede i dalene.
Skrevet av Tage den 18. September 2007
 Norwegian har lagt ut sine sommerruter for 2008. Det ser ut som om de starter flygningene hit til Pisa fra Oslo mandag 31. mars 2008. Tidene ser ut til å være de samme som i år med avgang fra Oslo 09:45 mandag, onsdag og fredag. Prisen for å være med det første flyet er i skrivende stund bare 349 kroner.
De andre ser ikke ut til å ha sommerprogrammet klart enda.
Skrevet av Tage den 18. September 2007
I går kjøpte vi vår andre Honda Transalp. Vi har ingen bilder ennå men den skal leveres på fredag og da får vi lage en kavalkade.
Skrevet av Tage den 18. September 2007
Ikke for å drive vær-terror, men dersom det skulle regne (eller det som verre er!) der du måtte være kan du alltids løfte humøret ved sjekke været i Pisa; det gjør du ved å klikke her. Her oppe fra Montemagno hvor vi bor ser vi Pisa nede på sletten så du kan regne med at været her er det samme som der nede.
Skrevet av Tage den 17. September 2007
 Når man lever så tett på gjestene som det vi gjør, da er det helt avgjørende at de trives. For om de ikke gjør det, da er det ikke mulig for oss å unnslippe. Men med Montemagno som ramme rundt en ferie, og med Toscana som bakteppe, da skal det mye til for at ikke alle skal smile fra øre til øre. Ferien smøres med olivenolje, fylles med grillede toscanske pølser, og det hele toppes med Gorgonzola sammen med Chianti Classico Riserva.
Takk for besøket og det hyggelige bildet. Det var veldig hyggelig å ha dere her; ingen skal si dere er kjedelige. Efter dette kan vi slå fast at Gudbrandsdøler alltid vil være velkommne i Montemagno.
Skrevet av Tage den 17. September 2007
|
|
Akupunktør Ola Sveine, 2642 Kvam.
