Dengang vi bodde i Nederland, første gangen vi skulle feire jul utenfor Norge, da trodde vi lykken måtte være å arrangere en norsk jul selv om vi ikke var i Norge. Jakten på åpenbare ting som bakepulver og svineribbe overskygget alt annet. For ikke å snakke om et svært så patetisk juletre. Alt for barna. Og de for sin del, hvordan skulle de kjenne til alternativene?
Nå har vi forstått: Lykken er å feire jul slik den feires der man er. Alle våre julefeiringer i Thailand har vært enkle: Der feirer man like lite jul som vi feirer Buddahs fødselsdag her.
I Italia finnes ikke julemat i norsk forstand (at 93% av befolkningen på samme tid på samme dag spiser akkurat samme rett kun med mikroskopiske endringer i tilbehøret). Her er maten for viktig til å være underlagt et så strengt regime.
Men julenisse, det må man ha. Men for at han skal kunne komme med gaver må han jo klatre inn gjennom vinduet, og vår nisse er intet unntak.
Likevel: For å ha alt vårt på det tørre har vi gått til innkjøp av et juletre i år. Størrelsen står i stil med våre juleambisjoner. Selv er jeg mer opptatt av at sitronene snart er modne.