Hva skal men mann gjøre når Hustruen nyter mørketiden i Tromsø og han er ensom igjen i solfylte Toscana? Ett alternativ er å kjøre med BMW’en på en dagstur i Appenninene.
Jeg valgte meg Passo di Lagastrello og Passo di Cerreto som begge ligger helt nord-øst i Toscana. Planen for turen er her.
Om Passo di Lagastrello kan jeg fortelle at det er ganske nøyaktig 1.200 moh, at det er en herlig liten trattoria der oppe men at jeg var der for tidlig til å spise annet enn et stykke panettone til kaffen, at det er bra med sne i høyfjellet på denne tiden av året, og at fra Aulla og opp er det helt øde (det vil si, veien er (relativt) ny og går ikke fra landsby til landsby slik gamle veier gjør).
Bildet til venstre er tatt på nordsiden av passet akkurat i det skydekket letter og solen titter frem. Det damper av morgenkalde jorder. Jeg er her på circa 600 moh.
Turen skulle vært mye lengere enn den ble, men med snøslaps på veien og minus to grader i luften går det ikke så fort med giktbrudne Bamsefar.
Jeg spiste lunch på et moderne og ikke så spennende sted. Men to ting taler til dets fordel: Det har hjemmeside og maten var utmerket. Jeg gjorde som de foreslo, og tok papardelle con funghi porcini (naturalmente e fatta a casa!), bitte-litt rødvin til et stykke pecorino, og kaffe. Så satt jeg en stund i solen og sendte SMS til venner og bekjente. Mens jeg spiste sto Bamsefar utenfor og så på meg med lengsel i blikket; ikke lett å nyte maten når noen står med nesen mot glasset og stirrer inn på den måten.
Tilbake til Toscdana over Passo di Cerreto. Bildet nedenfor er tatt på 1.000 moh med passet (1.261 moh) i bakgrunnen. Jammen var det ikke sne der også.
Planen var å kjøre gjennom Garfagnana tilbake, men da jeg kom ned fra passet var det blitt mørkt og jeg suste heller hjem på Autostrada. Snipp snapp snute så var 381 km tilbakelagt og den dagen ute.