I dag dro vi på ettermiddagstur sammen med Truls og Tor Arne, som hadde leid de to transalpene våre. I strålende sol kjørte vi opp i fjellene nord for Pescia, til den øverste av de ti små landsbyene, hver med sitt gamle festningsverk på hver sin bratte bakketopp. Pontito er et syn der den ligger øverst oppe i fjellskråningen, ligner mest på en pyramide på avstand. På nært hold ser man at landsbyen består av ett nettverk av smale steinbelagte gater som går oppover og oppover mellom de tette husrekkene. Et under at folk kan bo her, men det gjør de! Riktignok er det ikke mange ute denne dovne ettermiddagen, men på piazza’en ved den gamle vannposten er noen samlet til en prat.
