Jeg foretrekker at unge kvinner kommer bort til meg og sier litt oppstemt “Flott sykkel – er det en BMW?” Det skjer ikke så ofte. Faktisk, det har ikke skjedd. Men når det skjer, da vil det glede meg stort. jeg vil svare noe slikt som “Ikke bare en BMW, det er en R1150GS – the best there is!”. Og så tar vi det derfra.
Det neste beste er at en 88 år gammel gubbe stopper og sier “Fin sykkel, men for tung”. Man får ta det man får.
Han forteller at han kjøpte sin første motorsykkel i 1944. En Harley Davidson som trolig var stjålet fra de amerikanske styrkene. Han forteller at han hadde tre slike og at de varte i tilsammen 30 år. Men det var et slit med de der Harley Davidson-syklene. De hadde kjede og automatisk smøring. Men med et design laget for asfalt i USA, ikke grus og støv her i Toscana. Olje med sand i fungerte som slipepapir. “Bedre med drivaksel” sier han og peker på Bamsefars bakdel. Ellers kunne han fortelle at han kjørte mye med svigermor bakpå, på femtitallet.
Tavlen bak meg forteller at det som tilsvarer Hjelpekorpset, i Lari, har sitt 662 (!) årsmøte i august.
Derefter dro vi til Riparbella og spiste lunch. Fantastisk sjømat.
Vi avsluttet dagen i San Lorenzo på den beste stedet vi vet om når det er fiskemat som gjelder. Det er vanskelig å tenke seg et sted som lingner mindre på et sted å spise middag. Men med bølgene som slår mot stranden og hjemmelaget mat er det rett og slett fantastisk.