Også i dag har vi blitt spurt hvordan det går med oss her nede i sneen. Til tross for gårsdagens demanti (se innlegget fra i går nedenfor). Uansett, uansett hva Dagsrevyen måtte rapportere: heller ikke i dag har vi sne. Så for å vise hvordan vi har det har jeg tatt noen bilder i hagen nå i formiddag. Det første bildet viser at clementinene ikke riktig er modne. Men jeg vil tro de vil være modne til jul. Som seg hør og bør.
Til jul er det også klart for at cameliaen skal blomstre. I månedskiftet januar februar er den årlige Festa della Camelia i San Andrea di Compito (mellom oss og Lucca). Våre tre er røde, men naboene har også hvite.
Også i fjor fikk vi roser før jul. Beklager at det ikke var sol på rosebusken som står utenfor inngangsdøren vår, for farvene er rett og slett herlige når solen skinner på dem. Men selv om det er skygge får man jo et intrykk av hvordan de er. Det er de peneste rosene jeg vet om. Og rosafarven står til huset.
Sitronene, derimot, kan vi ikke forvente at er modne før utpå vårparten. Vanligvis er det sitrontid her i huset i forbindelse med påsken.
Vi har to store margeritter, og begge har massevis av gule blomster nå om høsten. De lyser skikkelig opp og sprer glede. Men naturligvis er det høst også her. Pæretreet viser frem sine høstrøde blader så ingen skal glemme å ta på seg en tykk gensen. Men selv om det er kald vind fra nord, er det likevel over 10 varmegrader. Skikkelig høst med andre ord. Men når sannheten skal frem så vet vi at det har falt sne i Appeninnene over 1.000 meter. Og fra Pisa kan man se sne på toppene inne i landet. Men sne over 1.000 meter har ikke noe med oss her nede å gjøre.
Det eneste som minner om sne her, det er de hvite blomstene på mandarintreet vårt. Jeg plantet det i fjor vår, og det har ikke fått mandariner dette første året. Jeg må håpe på neste år isteden. Utenfor porten står vår Bogonvilla med flotte blomster og ønsker gjestene velkommen.
Det eneste jeg ikke har tatt bilder av, det er isroser. Håper jeg bil tilgitt.