Dagens spasertur ble i Via Poggio. Besøkende i denne lille landsbyen vår kan tro at det bare er en eneste gate her. Hvis man definerer gate som et sted der biler kan komme fram, er det nok riktig. Men i Montemagno er det mange trange bilfrie gater som snirkler seg rundt mellom husene. Og her har det nok vært andre framkomstmidler enn biler. Kanskje har et esel fraktet oliven oppover til mølla i det store huset Poggio for noen hundre år siden. Og helt sikkert har sauer og geiter vandret her i flokk sammen med sin gjeter.
I dag er Via Poggio en fredelig del av landsbyen. 
Her bor det fortsatt folk selv om varer ikke enkelt kan fraktes til døra. Gata er så smal at det ikke alltid er plass til at to mennesker kan passere hverandre engang. Til og med en liten katt tar mye av gatebredden der den vaktsomt holder øye med oss fremmede. Men den hvite benken med utsikt til appelsintreet og den forlatte stolen under blomsterkransen får oss til å føle oss velkommen.