Det kommer ikke ofte snø her vi bor nå. Og dermed blir det heller ingen fokus på utstyr til snørydding, verken privat eller offentlig. Over er et bilde fra 2005 da vi skulle hjem etter en bedre middag. Mens vi spiste begynte det å snø, og da vi skulle hjem, kjørte vi kolonne med en iherdig snørydder foran oss. Sist lørdag våknet vi igjen til snø. Da jeg kikket ut av vinduet, kunne jeg se kommunens snøberedskap i aksjon. En mann kom vandrende med en bøtte salt som han strødde der det var mest snø; midt på veien istedet for der bilhjulene trengte tørr veibane. Men det var ikke så viktig, for det var selvfølgelig ingen som tenkte på å ta ut bilen den dagen. Sånn er vinterdagene i Toscana.
Det snøfallet i 2005, og den italienske formen for snøbrøyting husker jeg godt!