SiToscana Vi i SiToscana formidler fereboliger og opplevelser i Toscana. |
Skrevet av Sissel den 23. May 2010
Limoncello lager ikke seg selv, heller ikke gjør marmeladen det. Edel og Tage jobbet med stor entusiasme i to dager. Sitrontrærne var fulle av de herlige gule fruktene. Nå er det bare noen få igjen, latt igjen til min morgentekopp. Men trærne er samtidig fulle av hvite små blomster, så det er nok ikke lenge til vi må høste på nytt.
Det ytterste gule laget skrelles av. Det skal bli sitronlikør, limoncello. Dagen etter ble det laget marmelade av sitronene i kasserollen til høyre. Nam, nam – som Livia sier når hun skjønner at det er mat i vente.
Skrevet av Tage den 21. May 2010
 Snipp, snapp snute, så var kaken borte  Pasta med sjømat er godt! Det er med stor entusiasme vi møtes til lunch hver fredag. Disse lunchene våre på Circolo Cortemagno i La Corte er jo beskrevet her mange ganger, men likevel er det på sin plass med enda en runde. Om ikke annet så fordi det er sommer i luften, solen skinner, og vi er grundig lei av den våren som aldri ville slippe taket.
Det er hyggelig å se at det ikke bare er vi som liker å komme hit. Sakte men sikkert har antallet gjester økt, og nå er det til tider utsolgt for enkelte av rettene. For å være på den sikre siden siste Lee kake mens vi andre somlet oss gjennom il secondo.
Det kommer 20 til middag i kveld så mens store deler av familien sover må andre dra i butikken. Med andre ord så er det hverdag i Toscana.
Skrevet av Tage den 18. May 2010
 Tre årganger limoncello Til venstre står resultatet av årets sitronhøst. To liter med 95% sprit arbeider nå med det gule fra skallet til sitronene vi høstet. I den grad ordet høst kan brukes om vårens arbeid. Det er Edel som har “skrellet”.
I midten står fire flasker med det som skal bli limoncello neste år. Spriten har virket på fjorårets sitroner et helt år. Tilsatt én liter vann per liter sprit sammen med 700 gram sukker. Væsken vil i løpet av noen måneder klarne og bli mørkegul.
I høyre to liter ferdig limoncello fra sitronene vi høstet for to år siden. Flaskene har stått hele vinteren og klarnet. Nå skal det bare tilsettes litt vann slik at den kommer ned til ca 35%.
Eller med andre ord: Limoncelloen er klar og du kan trygt komme på Tages Cena. Det er eneste stedet den serveres.
Skrevet av Sissel den 17. May 2010
Det er ikke bare mat man lager festivitas rundt her i Italia, men også blomster. Her er det hvert år en Kamelia-helg. Arrangørene tar på forhånd en runde i hagene og sikrer seg “vareprøver”. To damer kom til oss og sa at de hadde hørt at vi hadde et par fine Kamelia-busker, kunne de få ta en kvist med en rose eller to? Senere fikk vi se blomstene igjen på utstillingen.
Der sto blomsterkvisten vår mellom hundre andre og hadde fått på seg en merkelapp som bevis på sin opprinnelse, “FAM. KULO, MONTEMAGNO”. Vi var stolte til stede på utstillingen som ble avholdt i klosteret Nicosia. Der var gratis småmat og vin. Ungene kunne leke i klosterhagen, og de voksne hadde mulighet til å skaffe seg flotte nye kamelia-planter fra en salgsbod.
Kamelia er en vinterrose. Dette skjedde en regnværsdag i april. Italienere går vanligvis ikke ut når det regner, men det viste seg at det finnes unntak. God mat og vakre blomster.
Skrevet av Sissel den 12. May 2010
Første mai var det fest i Montemagno. Folk samlet seg på gressletta like utenfor landsbyen. Kokka Sylvia hadde på forhånd laget en kjempegryte med ‘zuppa’. Ellers var det grill og vin, vann og øl. Folk koste seg i det fine været. Og det gjorde også vi, som denne gangen hadde dannet en norsk “koloni” sammen med gjestene våre.
Italienerne er vidunderlig uhøytidelige i slike sammenhenger. En selvoppnevnt underholdningsartist framførte sin opera mens unger og hunder svinset rundt. Maten var god og sola varmet. En fin dag for oss som kunne nyte den der og da.
 Siden jeg ikke hadde kameraet mitt med meg denne dagen, fikk jeg lov til å “stjele” bilder fra Edel og Turid.
Skrevet av Sissel den 6. May 2010
I Toscana er det nå tid for “sagra”, landsbyfester med mat og drikke. Enhver liten landsby arrangerer minst èn “sagra” i året, gjerne flere. Det er vanskelig å finne et dekkende norsk ord for dette fenomenet. Det har alltid noe med mat å gjøre, og selv den mest ubetydelige lille matsort som for eksempel en pastatype, kan ha sin sagra. Her i området er den største i oktober, og da feires kastanjene. I år har det oppstått en ny sagra første uka i mai, og menyen er ganske omfattende med flere valgmuligheter mellom de forskjellige rettene. Og til slutt står det fremhevet “For hver komplett meny som kjøpes gis det en flaske vin i gave”! Som norske nordmenn er det ganske oppsiktsvekkende, og vi løper for å delta.
Skrevet av Sissel den 3. May 2010
Det er Livia selv som vil jobbe. Vi har slett ikke tvunget henne og kan vel dermed ikke anklages for barnearbeid – eller? Det er i hvertfall tydelig at hun har fattet interesse for matlaging og vil hjelpe til med “Tages cena”.
|
|
