Pisa er vår by. Den er ikke så berømt som Roma, så storslagen som Firenze eller så pittoresk som Venezia. Og det er vi egentlig ganske fornøyd med.
Som fastboende foretrekker vi hverdagens folkeliv i vår egen hverdag.
I går tok vi en bytur. Lyset like før sola gikk ned, mens den ennå speilte seg i Arno og laget rosa malerstrøk på himmelen, ga en trolsk stemning. Vanlige folk stoppet opp og tok frem sine fotoapparater for å forevige Pisa i rosa drakt.
Julegatene var der fortsatt. Tradisjonelt skal pynten fjernes på Befana, Helligtrekongers dag, som var på fredag. Men fredag var jo en del av helga, så da forlenges gjerne juletida enda et par dager.
I Pisa julepynter de også med måte, kanskje av respekt for de gamle bygningene og monumentene som neppe ville kle altfor juglete dekorasjoner.
Nyttårssalget er begynt, og det er et yrende folkeliv i gatene. Men bytur sammen med sin mann frister ikke til shopping. Det ble allikevel en liten veske i all hast – med en tålmodig (?) ventende mann utenfor.
Fin stemning. Fine bilder. Fin by. Fine mennesker.
Jeg klarer ikke å la være å kommentere reportasjen fra Pisa. For det første, flotte bilder. For det andre, vi elsker Pisa vi også. Som Sissel så passende skrev, en hverdagsby. Selv om de har det “skjevetårnet” og byen overstrømmes av turister om sommeren, det daglige livet fortsetter. Med andre ord, man føler seg “hjemme” der.
Mvh Edel og Louis