Vinteren er endelig over. Den har vart i flere uker. I dag vandret jeg rundt i en ny verden, satt i sola og kjente at våren er på vei.
Etter en runde i hagen oppdaget jeg hvor forskjellige to eksemplarer av samme plante kan være. Den ene døde i snøføyka, den andre har reist seg og viser nå stolt fram de røde blomstene sine.
Jeg tenkte at slik er det også med mennesker, enkelte tåler mer motgang enn andre. Så vi må vel bare akseptere at slik er det.
Hagen ser imidlertid ikke ut etter vinterens herjinger. Jeg må sette i gang og rydde i kaoset. Forhåpentligvis skal jeg spise lunsj på terrassen sammen med gjestene mine fra Norge på tirsdag.
Sitronene har nok overlevd. Trærne ble pakket inn før den første frostnatta, og det var bra, for det kom flere og enda kaldere netter etterpå. Nå skal den hvite duken fjernes slik at fruktene kan modnes ferdige i sola.
Svinnet er stort i hagen dette året. Men noen lyspunkter er det, som disse fiolene under. De lot seg ikke knekke de heller.
