Ikke akkurat en snehule
Riktignok er det vinter, og det er mye syting og klaging, men situasjonen er ikke helt uutholdelig. Solen skinner fra skyfri himmel så det er godt og varmt på terrassen. Selv om sitrontrærne er tildekket er det ikke så mye som minner om vinter slik vi husker det fra “gamlelandet”.
Neste uke er vi på plass på Byneset utenfor Trondheim. Der skal Livia gå i barnehage i fire uker. Morfar skal være der sammen med henne.
Vi håper hun skal bli bedre i norsk og lære at det er ikke farlig å være ute selv om det regner og er kaldt.
Stakkars barn, sa kassadamen på COOP da hun hørte hva som skal skje. Liana i butikken her i Montemagno har spurt sikkert ti ganger om hvem som skal være med oss; at en mann på egen hånd skal ta vare på et barn i ukevis er rett og slett for latterlig til å bli tatt alvorlig.
:)