Videre sørover langs kysten hadde jeg gledet meg til Atlanterhavsveien der vei og bruer slynger seg over og innimellom holmene ytterst mot havet. Det eneste brukbare bildet jeg fikk i tåkehavet, var dette av en mor med en regnkåpedekket barnevogn der hun kjempet seg fram mot vinden.
Trøsten var vaflene. På hvert nes i Norge tilbys nystekte vafler. Sammen med varm kaffe gjør det virkelig godt i en frossen kropp.
På Strynefjell lå snøskavlene langs veien. Ikke så rart oppe på godt over tusen meter. Men sjåføren ser litt stuss ut.
Jeg hadde et strekt ønske om å oppleve Geirangerfjorden. Og det fikk jeg til slutt etter en lang nedstigning for å komme under tåka. Å være turist i Norge krever tålmodighet og gode klær.
Hei Sissel&Tage.
Ja er det noe rart vi nordboere ønsker oss sørover !!
Har fulgt med dere på deres laaange tur til Norden, og regner med at dere ikke kommer til å melde flytting med det første.
Ønsker dere en trygg og god tur hjemover til Montemagno.
Håper vi sees igjen.
Vennlig hilsen.
Eva&Ola
Hipp hopp; vår faste stenhugger! Kom på besøk!