Skrevet av Tage den 9. November 2011
Lardo di Collonata
Årets olje og salt til artisjokk
Nå som krisen dominerer horisonten må alle bidra. Vi gjør hva vi kan: Kjøper enda bedre mat enn vi vanligvis gjør. Og vi kjøper en flaske med årets vino novello; den kom i handel forleden dag For å sikre oss mot at vinen skulle komme helt i forgrunnen kjøpte jeg også en flaske av årets olje. Alt er klart; kjør middag!
Det er mange produsenter å velge mellom. Vi har neppe annet valg enn å smake oss gjennom de viktigste. Noe annet ville være den rene slendrian, mener nå jeg. Hvem vil være en slendrian? Ikke jeg!
Vi starter med Cantina delle Colline Pisane. Om ikke annet så fordi den er fra Pisa. Jeg talte en fem-seks forskjellige produsenter så vi er ikke ferdig med årets vin riktig enda. Min vinhandler? Samvirkeligaet, naturligvis.
Vi starter med grillet, ovnsbakt brød med en tynn skive lardo di Collonata. Strengt tatt er lardoen litt for smaksrik for denne beskjedne vinen. Hustruen og jeg er helt forgapt i lardo; Edel ikke så lite reservert. Vi som elsker lardo kompenserer for hennes avholdenhet. heldigvis er det like lite fetende som stangselleri. Har jeg lest på Internett.
Kokes i litt lettsaltet vann i omlag 10 minutter
Noe annet sesongen kan by på er artisjokker. Vi forsøker å ikke spise det hver eneste dag. Man må sikre seg mot et ensidig kosthold, må vite. Men empiri forteller at vi er svake.
Som alltid spiser vi den med litt salt og olje. Den nye oljen er fruktig og fin; farven er grønn som ser hør og bør. Men den er dyr: Åtte euro per liter. En anonym olje (extra vergine, naturligvis) koster omlag halvparten. Den jeg kjøper er fra San Miniato.
Olivenhøsten her i dalen har vært katastrofal. Vi må nok være forberedt på å slepe oss gjennom vinteren uten olje fra landsbyen. Første gangen siden vi kom hit i 2002. Blir nok som Fimbulvetr.
Den nye vinen står seg godt mot grønnsaken. Det er alltid vanskelig å finne mat som er “liten nok” når vi har slike små viner. Om man leser om viner (isteden for å drikke dem?) er det mye å høre om kombinasjonen av kraftfull olje og svake viner. Heldigvis leser jeg ikke noe om vin.
Crema di zucca
Dagens tredje sesongjest er gresskar. Helt unntaksvis kan man få tak i gresskar i sommerhalvåret. Men nå er det lutter glede. Gulerøttene og stangsellerien er også utsøkte nå, så i og met at jeg greier å få kokt dem uten å tilsette mer enn én spisesje vann blir smaken fortettet. Og konsistensen blir som en tykk grøt.
Resten av året kan man kamuflere at det ikke er sesong ved å serveresuppen med olje og/eller parmesan. Det er vel av samme grunn som man i Norge har saus på potetene utenfor sesongen. Hvorfor ellers?
Tagliatelle con gamberoni
Til slutt litt fersk pasta med kjempereker. Jeg kjøpte dem ferske (det vil si ukokte) så de er grå. Uvant med grå reker.
Tomatsausen fikk koke i en times tid. Så la jeg i de store rekene, kokte opp, tilsatte litt fløte og litt persille. Rekene får sin “vanlige” røde farve av å bli kokt, og kjøttet blir hvitt. Jeg liker smaken av sjø når den er blandet med fløte!
Til alt dette drikker vi altså årets første flaske vino novello. Den er grei nok, med en ultra-lett perlende konsistens. Jeg er ikke så glad i den perlende varianten. Jeg vil heller ha mer frukt. Men for all del, absolutt verdt 3,50 euro.
I morgen får vi forsøke en annen.
