Camelia
Alpefiol
Efter 23 år i Tromsø så kommer det sikkert til å ta et liv eller to før jeg blir vant til at det er blomster om vinteren. Ikke bare isroser men i mange flotte farger.
Det er ingen trær med blomster nå, men vi har knallgule sitroner og oransje clementiner hengene klare. Clementinene venter bare på en passende anledning. Sitronene lager vi limoncello av til påske.
Vi har tre camelia. Én strår nede ved bilen, vi har en stor i hagen, og én liten en utenfor Marianne. Alle tre har knopper. Om alt går som det pleier så blomstrer de i februar. Alle tre er rød-rosa. Vi har ingen hvite.
Vi har to alpefioler. Den ene står i en skål på bordet i trappen utenfor huset. Uten noen form for beskyttelse står den der og markerer at det ikke er frost om nettene her i Montemagno.
Jasmin
Alpefiol og vanllig fiol
Vi hadde engang en drøm om en pergola dekket av jasmin. Men den er jo grønn også om vinteren. Om vinteren vil vi at solen skal skinne på terrassen. Derfor lever den i en krukke og ikke i jorden. Likevel ser den ut til å trives minst like godt som druen den kjemper med om plassen. Jasminen lukter fantastisk – også nå om vinteren.
Vi har også en jasmin stående nede i cortilen (der bilen står) men den har ingen blomster nå. Kanskje er det en annen type?
Vi har ingen veranda så våre verandakasser må henge på rekkverket i trappen. Disse er jo på en måte vår fasade mot gaten. Beviser “våre” grønne fingre, om jeg må få være så frimodig.
Her har vi for tiden vanlige fioler og (nok en) alpefiol. Meningen er, sier Hustruen, at de skal henge som en fontene av farger nedover rekkverket. Nå om vinteren er de ikke riktig så voldsomme. Men de holder på blomstene.
Spanske margeritter
Oppe i hagen har vi to store klaser med spanske margeritter.
