Med gode gamle venner fra Norge på besøk bestemte vi oss for å ta en tur opp i fjellene overfor Pescia for å se på de ti berømte borgene vi har hørt så mye om. Det regnet litt da vi optimistisk dro av gårde. Regn varer jo aldri lenge i Toscana. Men oppe i 7-800 meters høyde var utsikten bare en går vegg av tåke og vi måtte gi opp hele borg-prosjektet. Hva gjør man da i Italia? Jo, man finner et egnet sted for å trøste seg med god mat og drikke og med hyggelige italienere som gjør hva de kan for å muntre opp våte turister som har forvillet seg ut i ingensteds. 
Egentlig visste vi hva vi gjorde, for vi har vært der før, i den lille “ristorante-pizzeria Amalfi” i Le Piastre 750m over havet. Og vi har funnet et interessant monument ved veien, en fontene med inskripsjonen Campari, den eneste som er intakt i Toscana etter at mange slike ble bygget av Campari som reklame på 30-tallet.
Mot alle odds har familien Smeraldo spesialisert seg på sjømat i den bittelille landsbyen Le Piastre milevis fra havet, noe som er særdeles uvanlig i Italia. Men så kommer de opprinnelig fra Amalfi-kysten, og da finnes det antagelig ingen bedre måte å minnes hjemlige trakter på enn å spise sjømat på “Amalfi”. Min skepsis til at sjømaten her kunne være av god kvalitet, ble gjort grundig til skamme. “Spaghetti allo scoglio”, betyr noe slikt som spaghetti med saus laget av ingredienser fra havets klipper, anbefales på det varmeste. Og som en oppmuntring fikk vi like godt en ekstra mugge “vino rosso” på huset. På bildet kan vi se den omsorgsfulle kelneren servere en fornøyd Tage.
Grazie per un ottimo pranzo!