Siden vi flyttet til Italia har det vært så utrolig mye å lære og sette seg inn i, restaurere hus, etablere bedrift, bli kjent i miljøet osv. Det som hele tida har vært vår dårlige samvittighet, er språket. Vi har brukt for lite tid til å lære italiensk. Og siden mesteparten av daglig kommunikasjon foregår på norsk og engelsk, lærer vi slett ikke mye med naturmetoden. I høst bestemte vi oss for å prøve noe helt nytt, få vår egen “huslærer”. Etter en del fram og tilbake ble jeg enig med Gabriella om å prøve, selv om hun nok syntes det kunne bli vanskelig med deltakere på vidt forskjellig nivå. Nå har vi holdt på i tre måneder, og dette er topp! Gabriella er en klok og kunnskapsrik dame og har klart å legge opp timene slik at det fungerer for alle. Vi trives og hun trives. Fortsatt synes vi aldri at vi har tid til å priotitere språkopplæring, men nå blir vi holdt i ørene med små lekser og morsomme timer som ingen vil gå glipp av. Bildene er fra disse timene; Gabriella som prøver å få Karine til å forstå noe uforståelih, Tages forferdelse over den italienske grammatikken og jeg som prøver å forklare noe på tavla fra Ikea.