Tidligere trodde jeg at det ikke var mulig å kjøre sykkel når det var 30 i skyggen; når det er så varmt blir man rett og slett svimmel av varme. Men det var dengang jeg trodde at å fjerne fôret i jakke og bukse var det som skulle til for at utstyret, som fungerer fint med mot null grader, skulle fungere fint også når det er stekende sol og 30 i skyggen. La meg bare slå fast at fôr eller ikke fôr, tingen er en sommerjakke. Og en sommerbukse. Så nå er det ikke lenger noe problem å kjøre om sommeren. Så lenge det er bevegelse holder jeg meg fin og tørr.
Dagens tur var en tradisjonell marmortur mot uret; vi kjørte først til San Pellegrino in Alpe, derefter lunch på Villa Verde, før vi besøkte marmorbruddene og spiste is i Massa. Bildet viser en fulltanket Bamsefar som tålmodig venter mens jeg sitter på litt klamme plastmøbler og drikker min cappucino i Garfagnana. Jeg nevner det med fulltanket eftersom noen som hele tiden snakker om at vi kommer til å gå tom for bensin hadde instruert min passasjer om å mase på meg om beninsfylling. Turen var ellers til ære for Ann Helen, som er månedens Arbeidende Gjest.
Som forventet ble vi godt mottatt på Villa Verde. De hadde tre store familier til lunch så det var flaks at det var et lite bord i et hjørne ledig til oss. Roberto anbefalte ragu og vi er ikke dummere enn at vi følger hans råd. Derefter salat. Noen av oss lot seg presse til en bittebittelite stykke sitronkake. Sammen med vann og kaffe kom det på 16 euro for to.
Efter et halvår er nå tunnellen fra Arni endelig åpen (selv om arbeidet åpenbart ikke er ferdig), og vi hadde et fint stopp i marmorbruddet. Buen er fotografert ved Djevelbroen.