Det er noe eget meg etnisk mat; mat som forbausende nok bare de som har spist det i barndommen mener er verdens beste mat. Det kan være smalahovud eller, som i dette tilfellet: Spekauar. Mye godt å si om spekauar, men etnisk, det er det. Og en viktig del av det etniske (for det er det etnisk er): Det er basert på geografisk tilhørighet. Derfor: Spekauar i Montemagno er litt, hva skal vi si…ja, hva skal man si? Men Kvinnene omkring her sier de elsker det, så da så. Men uansett glir spekauar ikke ubemerket inn mellom Prosecco og vino bianco.
Gli rett inn (og derefter ned), det gjør derimot fisken orate. Her er den tilberedt på romersk vis – i en leirgryte.