Efter at vi har kjørt 5.765 km på Bamsefar, uten å ha besøkt noe av alt det Spania er kjent for (Toledo, Madrid, Barcelona, Bilbao, Sevilla, Alhambra, et cetera), og uten å kjede oss ett sekund, så har vi likevel sett ganske mye av Spania, og lært veldig mye.
Denne romanen har faktisk bare to skikkelser. Den ene er tynn og lang, den andre er kort og tykk. Den ene er idealist, den andre realist. Den ene er gal, den andre fornuftig. Den ene er tragisk, den andre komisk. Den ene ser det han tror på, den andre tror bare på det han ser. Den ene tror på det umulige, den andre bare på det mulige. Den ene er en uhelbredelig romantiker, den andre en upåklagelig pragmatiker.
Hva annet kan vi bruke for å representere turen, enn oss og vindmøller i la Mancha?