Dikt om livet

Dikt om de viktige tingene

På Bar Centrale i San Miniato er et dikt malt på veggen.  Det heter Ode alla Vita (Dikt om livet) og er skrevet av Martha Medeiros.  Oversatt til norske går det slik:

Sakte dør den som blir slave av sine vaner,
og lar dagene bli like,
den som ikke endrer retning,
den som ikke skifter farve på sine klær,
den som ikke snakker med fremmede.

Sakte dør som ikke snur bordet,
og ikke finner glede i sitt arbeide,
den som ikke tør sette sin trygget i fare
for å nå en drøm,
den som ikke minst én gang skyver alle gode råd til side.

Sakte dør den som ikke reiser,
den som ikke leser,
den som ikke lytter til musikk,
og finner glede i det.

Sakte dør den som lar dagene gå
uten å lete efter lykken,
den som klager over ting som har skjedd,
eller regnet,
den som forkaster sine prosjekter før de settes ut i livet.

Vi unnslipper den langsomme døden fordi vi husker
at å leve krever mer enn å bare puste.

Bare ekte tålmodighet leder til ekte lykke.

Å sitte der på terrassen, med utsikt til de bølgende åsene i Chianti, og lese om de viktie tingene i livet, det gir glede og energi til en hel dag.  Minst!