Alfonso, vinbonde i Tivegna
Vi gjør stadig nye bekjenskaper. Og noen av dem gjør større inntrykk enn andre.
Da jeg prøvde å finne parkeringsplass mellom tusen biler, som også skulle til vinfestivalen i Tivegna, kom det en vennlig mann og sa “Her er det ikke lurt å parkere, kom heller til huset mitt!” Slik ble jeg kjent med Alfonso, vinbonde med varmt hjerte høyt over havet på grensen mellom Toscana og Liguria.
Da jeg dagen etter kom for å hente bilen, ba han meg med for å se på vinmarkene sine. Litt forundret fulgte jeg med, uten helt å skjønne hvorfor og hva jeg skulle der. Men det ble en uforglemmelig tur. Vi nærmest klatret oppover de bratte bakkene, og jeg måtte stadig høyere for å se enda vakrere drueklaser. Markene var velholdte og flotte i sola, og utsikten var formidabel.
Bonden tok en fullmoden drueklase i hånden, så på den og på meg, og sa: ” Egentlig liker jeg ikke vin, drikker det aldri. Men å lage vin er en pasjon!”
Hva sier man da som norsk nordmann som tror at alle italienere elsker vin – og ihvertfall alle italienske vinbønder! Og at det er mulig å legge så mye arbeid og strev i en bratt åker langt til fjells uten å nyte det man dyrker!
druene smakte deilig
og utsikten mot fjellene og Middelhavet var vidunderlig