en fornøyd Tage med crostini
I går fikk vi telefon fra naboen vår, Elsa. Hun forteller at vi må komme over med et stort fat fordi hun har laget deilige ‘crostini con funghi’. Tage henter delikatessene og poserer for fotografen med et stort glis.
Elsa fikk sopp av en nabo som har vært på tur i skogen ovenfor Montemagno. Hun setter straks i gang og lager crostini til oss som bor i gata.
Vi har mange hyggelige naboer. Elsa er en av dem. Hun vet hva som kan gjøre en mann fornøyd en torsdags formiddag.
Først har hun laget polentapudding. Denne er skåret i tynne skiver som er frittert (kan også stekes på grillen). Sausen lages av den ferske soppen på tradisjonell toskansk måte.
En skje av denne sausen på hver varme crostini gir en helt spesiell følelse av Toscana. Og dette ER Toscana!
Jovisst ser det fristende ut med crostini con funghi. Men hvor godt det egentlig er, forstår man først ved å studere ansiktsuttrykket til mannen som presenterer retten. Min teori er som følger: Han var kjapt ute før fotograferingen og tok en smaksprøve som han akkurat nå svelger ned. Teorien underbygges ved at det er en ledig plass på brettet…
Ingen dårlig teori det der…….