Hver fredag spiser vi lunsj på circolo’en i La Corte, en liten landsby tre-fire kilometer fra Montemagno. Da er det alltid fisk og sjømat på menyen.
Lille Livia spiser gjerne sammen med oss. Lee sin sjømatrisotto går ned på høykant, både de små blekksprutene og alt annet som fulgte med. Og hun viser sin takknemlighet ved å legge kinnet sitt kjærlig inntil hans.
Livia spiser alt, i hvertfall smaker hun på alt med stor nysgjerrighet. Og hun har ingen motforestillinger om de voksne synes det er vel sterke smaker eller blekkspruten har mange armer. Alt er like fantastisk.
Men, selvfølgelig, noe er enda bedre enn noe annet. Når kokka Silvia lager sin deilige ricotta-sjokoladekake, da er det bare fantastisk. Og hun tar gaffelen fra Tage og spiser selv!
Kokken lager like god mat her som på de fleste gode spisestedene ellers i området. Men regningen er latterlig lav, et par hundre norske kroner for en tre retters meny (med vin, selvfølgelig). Og i tillegg kan man gjøre avtaler med lokale bønder ved å “abonnere” på økologiske grønnsaker som legges i ferdige pakker til avhenting på circolo’en i.
Livia er fyllt ett år og synes det er kjempegøy å få kontakt med andre unger. På circolo møter man folk i alle aldre. Man prater og spiser og prater. Og man tar ikke ting så høytidelig – bortsett fra maten, den tuller man ikke med. Noen har med seg en hund. I det hele tatt, det er ganske uhøytidelig, slik det er med det meste på landsbygda i Toscana.