Det man trenger
I gamle dager, dengang jeg var ung, da var jeg overbevist om at jeg ikke hadde behov for å eie mer enn tre ting: En villa i Toscana, en BMW R1150 GS og en hustru. Tiden går og man blir klokere. Man trenger nemlig også kokebøker. I teorien burde man finne sin kokebok, og kanskje er det mulig, men så langt på min vei til Nirvana har jeg ikke kommet. Jeg må ha to.
Den første fikk jeg av Simone. Det er klassikeren Il cucchiaio d’argento (“sølvskjeen”, ISBN 88-7212-223-6). Den er oversatt til engelsk, så det finnes håp. Men den mangler mye av det jeg omgis av. For eksempel finnes ikke ordet farro i indexen. Bor man i Toscana kan man ikke leve uten farro. Den andre er derfor Il grande libro della vera cucina Toscana (ISBN 978-88-09-06153-8).
Her er da essensen av kokekunst i Toscana: Mine to kokebøker, årets olje fra Montemagno, og hvitløk. Resten følger av seg selv.
“Sølvskjeen” er tilgjengelig på norsk også: http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=3085697
Den andre kokeboken er jeg ikke helt sikker på.
Olivenoljeflasken derimot – er godkjent.
Denne jula ble både norsk og engelsk oversettelse av “Sølvskjeen” distribuert her: Stine hadde den på engelsk fra før, men byttet den med den broren fikk til jul (på norsk). Vi har kjent til denne “bibelen” blant italienske kokebøker i mange år. Men så har vi jo en kokk i familien også. Og mange hobbykokker.