Alt for kunsten
Snart middag
Det hele starter med (i, på?) Facebook. Der ser jeg at en billedkunstner er i nød. Han trenger å plukke en masse hestehov, nå, uten utsettelse. Problemet er at der han bor, der ligger sneen hvit og fin. Innbydende vil noe si. Avvisende og iskald vil andre nok kunne finne på å si. Uansett, der han bor er det ingen hestehov å se. Det er det heller ikke i Danmark. Stedet som ellers har svar å tilby på mange av våre problemer.
Denne ganger er svaret nok å finne i Toscana. Her hvor det er vår når det er vinter andre steder. Kunstneren og sjåføren finner hverandre på Facebook. Før man vet ordet av det ligger den ene iført sin vinterfrakk i veikanten og fotograferer en hestehov mens den andre rister på hodet. Dagens motto må være Alt for kunsten. Noe annet vil være urimelig.
Vi har ikke tid til utskjeielser så det blit en helt enkel lunch på fjellet. Bare primo og insalata mista. Efterfulgt av litt dolce. Og kaffe. En meget bra kaffe, og sannheten skal frem. Um, vel, vi fikk faktisk dolce “på huset” for noen sa til kokka at de kakene hun bar på så deilige ut at en mann kunne bli fristet til både det ene og det andre. Mer skal det ikke til før kokka sier til kelneren at den mannen der, han skal ikke betale for mine kaker. Slik kan det gå.
Billedkunstneren heter Tor Arne Moen. Han er fra Notodden. Han malte et par hundre hestehover til en sushi-bar i Oslo; den kan du se her. Nå skal han lage en tilsvarende, men større, til en sushi-bar i København. Derfor denne jakten på den lille gule blomsten. Som, har vi nå lært, absolutt ikke er en løvetann.
Det samtales
Efter å ha krabbet rundt i grøfene hele eftermiddagen, plukket og fotografert hestehov i massevis, efter å ha tatt en forsinket dupp, og efter å ha handlet, da er det endelig tid for middag.
Vi starter med caprese. Det er for tidlig for caprese; tomatene er under pari så tidlig på året. Men vi har en over gjennomsnittet mozzarella så det får gå. Derefter en helt alminnelig (hjemmelaget) gresskarsuppe.
Til dette drikker vi en rød fra Sicilia. Det fungerer fint.
Så en orate (“The Orata was sacred to Aphrodite in ancient times, and it’s difficult to fault the Greeks for the consecration: they’re among the most sought-after fish in Italian markets, and at a more general level, Alan Davidson says gilthead bream are ‘an excellent fish, widely regarded as the best of the bream family.’ “, herfra) som Hustruen helt enkelt steker i ovnen med poteter, oliven, rosmarin (fra haven), og oliven (fra boks).
Til dette en hvit fra Alto Adige (som lokalbefolkningen kaller Süd Tyrol). Det fungerer også fint.
Så en dråpe limoncello.
Mer kan man ikke forvente at en mann (eller to) kan greie å få gjort på én dag.