Endelig vann igjen!
Like utenfor porten vår sto en vannpost. Den var et samlingspunkt for folk i gata. Syklister på mountain bike på vei opp i fjellet stoppet for å drikke, lente seg over med en fot som støtte mot murkanten. Sery fylte vannkanna der på vei til foring av kaninene om morgenen. Og for oss var enkelt å ta vann derfra til blomstene i ‘cortilen’.
Så en dag var vannposten ødelagt! I flere måneder sto den slik mens praten i gata gikk om den vannposten som alltid hadde vært der. Inntil en vakker dag da to bolde norske menn gjorde en kjempeinnsats.
Tage og Edvin demonterte hele greia, støpte nytt fundament og snudde den slik at den ble mindre utsatt for skader. Ny messingkran ble montert, og dermed var hverdagen i gata tilbake slik det skulle være.