Da vi hadde norgesbesøk tenkte vi at en tur til Lucca kunne være en passende måte å feire dagen på. Der er det jo historisk sus som kan være en nasjonaldag verdig.
På veien, akkurat da vi passerte San Giuliano Terme, sto det plutselig folk over alt. De speidet i retning Pisa – og vi gjettet på at det var et sykkelløp eller maraton på gang. Overalt var det vimpler og bannere med “1000 miglia” på. Vi følte oss som del av et 17.maitog og smilte og vinket tilbake mens vi fortsatte videre mot Lucca.
Vel framme parkerte vi bilen og spaserte inn en av byportene. Besøket vårt skulle få oppleve l’amfiteatro med en skikkelig lunsj. Vi stusset litt på at Lucca var “pyntet” med halmballer men syntes det så riktig så pittoreskt ut. Byen kledde det liksom. Også på amfiteateret var det halmballer. Ja, ja tenkte vi – litt mye pynt kanskje.
Etter det første motorbrølet roet det seg litt og det hele fikk mer preg av en parade – og ja, det var jo 17. mai. Bilene var av varierende årgang men for oss virket det som de alle hadde en viss alder.
Med bord på første rad spiste vi vår lunsj mens den ene bilen etter den andre passerte. For hver bil og hvert motorbrøl likte vi halmballene bedre og bedre.
Før vi dro hjem fra Lucca måtte Nina, besøket vårt, besøke det lille rommet. På sin vei ut igjen fant hun dagens eneste norske flagg som hun tyvlånte for at SiToscana skulle få sitt 17. mai-bilde. HURRA!
Italia er Italia