I tråd med Churchills observasjon om at Plans are of little importance, but planning is essential drar jeg til butikken klar for innsats; han forsvarte England mens jeg skal lage middag. Jeg finner ferdig utvannet klippfisk. På pakken står det at den er fisket i Norskehavet (Mar di Norvegia, Spitsbergen, Isola degli Orsi) og det presiseres at den ikke har vært frosset. Som vi alle vet er all mat som har vært frossen av lav kvalitet og slikt må klart fremgå av pakningen.
Ellers er det fint å se at Bjørnøya heter det samme på italiensk.
Som alltid når vi er alene så velger vi den løsningen som inkluderer færrest smaker. Vi freser en løk, hvitløk og persille i litt (oliven)olje, legger i fisken og lar det surre ti minutter, hakker tomatene og har dem i pannen. Til slutt litt ansjos og noen kapers. Som contorno velger vi poteter; vi er fra Norge, tross alt.
Jeg kommer jo fra klippfiskbyen par excellence og Else & Kari har flere ganger dyttet på meg i så måte. Nå er vi i gang!
Til dessert forsøker vi noe nytt (for oss). Fra våre venner i Calabria har vi fått en liten boks ekte lakrispulver. Vi har ikke tid til å lage isen selv så vi tar til takke med noe ferdiglaget. Men kombinashjonen var likevel veldiog, veldig bra. Her må det arbeides for å finne akkurat riktig drikke!
Sånn går no dagan.