Røde roser ved Casetta Livia.
En venn har gått bort. Det får meg til å huske at livet er kort, at vi skal leve mens vi er. Vi bruker blomster som symbol både ved sorg og glede. I dag har jeg tatt en tur i hagen vår og brukt tid på å fotografere alle blomstene som fortsatt finnes der. Det var flere enn jeg trodde, kanskje kan det symbolisere at det finnes flere lyspunkter og gleder enn vi husker på en vanlig hverdag, spesielt når sorgen tynger oss.
Ved kjøkkenvinduet vårt blomstrer det nesten hele året.
Gule fargebomber, sitroner på trær og margeritter i klynger.
Kremgule roser ved inngangsdøra vår.
Memento mori (Husk du skal dø). Vi må leve mens vi gjør det. Takk for fine blomster.
Takk for fine ord og vakre blomster i anledning vår kjære Egils død.