Hagen vår har aldri vært så fin før som nå. Siden den har vært så forsømt tidligere, så betyr det egentlig bare at det endelig begynner å bli ordentlig fint rundt huset vårt. Jeg har fått hjelp, først av Ann Helen og deretter av Edel. Og jeg har omsider begynt å forstå at blomstene må ha vann og næring. Ikke bare av og til når jeg husker det, men kontinuerlig omsorg. Jeg, som kommer langt fra nord og aldri har skjønt så mye om blomster, vandret i hagen i dag og så på alle de små underne rundt meg.
Mesembranteum
Knallrøde små blomster om dagen og undselige grålige knopper om natta. Blomstene på denne kaktuslignende planten følger døgnrytmen. Hvordan ville den oppføre seg i de lyse sommernettene i Nord-Norge tro?
Cedro
Vi trodde lenge at dette var sitroner. Men den vokste seg så enormt stor. Nå har vi fått vite at det er ‘cedro’, en type sitrusfrukt de har mye av på Sicilia. Og for de som ikke vet det, sitrusfrukter er tropeplanter og bryr seg overhodet ikke om årstider. De har ofte frukt og blomster på samme tid – slik som dette lille cedron-treet.
Hiperico
Denne planten har vokst noe voldsomt det siste året. Trodde den het Cisto, men etter å ha googlet litt ser jeg at det visstnok er en urt, en ‘johannesurt’, som kan helbrede både depresjoner, angst, byller, bronkitt, dysenteri, sengevæting, kyssesyke, stamming m.m. Noen som har behov for en avlegger?
Bildene under viser at det lille aprikostreet vårt endelig kommer med frukt i år, fantastisk! Om ikke så lenge blir de gule og lodne, slik aprikoser skal være. Og hva med artisjokken vår. Vi har en eneste plante med en kjempestor frukt. Skal vi høste og spise den nå? Eller skal vi ventet til den omdanner seg til en fantastisk lilla bombe av en blomst?
aprikoser
artisjokk
fantastisk lilla bombe av en blomst – høste neste år! :-)
Takk, jeg tror jeg følger det rådet.
Tror jeg dropper avlegger av Hiperico,for depresjoner anbefaler jeg heller en tur til Toscana og Montemagno!
Når det gjelder resten så kanskje jeg skulle få en liten avlegger likevel?……
Hyggelig å se at blomstene trives!
Artisjokken må du bare spise NÅ. Kapp av bunnen og toppen, beskjær sidene litt og kok den i extra vergine olivenolje til de ytterste bladene er sprø.
Etterpå er det bare å glede seg til neste år / neste avling.
Vi har allerede høstet to ganger på våre fire-fem busker og skal ha neste omgang om et par uker når vi får Norgesbesøk.
Så trivelig dere har det i Toscana.I Tromsø hutrer og fryser vi.Må daglig inn på bloggen og få litt “varme” fra Montemagno.
Hei Livar, bor du i Puglia? Det er tydelig at du vet mye om artisjokker, og om squash-blomster. Så på bloggen deres at friterte blomster med ricottafyll var middag hos dere nettopp. Selv steker jeg de i ovn etter å ha fylt dem med en mos av potet, gulerøtter, parmesan, oliveolje og urter. Nyydelig det også.
Til Sylva: Vi spiser middag ute hver kveld nå. Du som bor i Nord-Norge, skjønner det når jeg forteller at jeg aldri vil venne meg ordentlig til at det er mørkt og varmt på samme tid. Fortsatt, etter åtte år, føles det eksotisk når jeg sitter ute i fløyelsmørket iført bare sommerkjole og sandaler. Og nå i juni kan vi se ildfluene lage dansende lys borte i hagemørket.
Ja, Sissel. Vi bor i Puglia, ute på landet. Det er ca 9-10 kilometer til nærmeste by, Ceglie Messapica. Og 12 km til Martina Franca, en by med ca 50 tusen innbyggere. Her dyrker vi grønnsaker, høster moreller til syltetøy og likør. Siste likørproduskjon resulterte i 7,4 liter ferdig vare. Hvordan vi skal få det i oss vet vi ikke. Det blir kanskje ikke mer slik produksjon på flere år. I dag har jeg sursyltet ca 5 kilo zucchini (squash), det ble 8 halvlitersglass.
Akkurat i det siste har vi slitt med varmen. Over tretti grader hver dag gir ikke mye energi til annet enn å slappe av i skyggen, dyppe seg litt i bassenget og sitte i skyggen igjen. Og å lete etter et vindpust.