Det er vår
Hovedgaten i Motrone
Motrone ligger på en topp, på en egg, på en måte jeg aldri har sett maken til. Fra kirketårnet er det flere hundre meters fritt fall.
Veien til Motrone er smal, den er lang, den er i dårlig forfatning, og den er svingete. Svært svingete. Jeg fant den fordi jeg så en vei på kartet som ikke førte noe sted. Er det mulig å ikke kjøre til slike steder?
Landsbyen er gammel; festningen som landsbyen er bygget inntil er omtalt i et dokument fra år 995.
Google forteller at det skal bo 33 mennesker her. Det kom røyk fra noen av pipene, jeg så tre biler, og én eneste person. Men aldri har jeg vært et sted så stille. Husene er grå, det er noen få gater, alt er bygget i den samme stilen, og det er stille, stille, stille. Motrone er verdt et besøk!
Blomstene fant jeg i Lucca.