Vi ser framover – selv når gradestokken krabber opp over tretti. Til vinteren vil vi kunne fyre i de norske rentbrennende vedovnene våre. Sitte i spisestua om kvelden og nyte en f ireretter mens det knitrer i tørr ved som lyser opp gjennom glasset i peisen. Jobbe i lun varme på kontoret mens resten av landsbyen hutrer seg gjennom vinterukene. Og ikke minst, vi tilbyr de norske gjestene våre det samme i Casetta Livia.
Italienerne skjønner ikke dette med vedfyring. Når veden er tørr, brenner den jo så fort opp, bedre om den er litt våt – sier Fabio. Både han og hunden hans ler av nordmennene som lar veden varme dem to ganger, både ved kløyvingen og i ovnen til vinteren.
Vedkløyver? Eller er å bruke øksa en del av sjarmen? :-)
Visse likheter er det da mellom Italie og Norge. Husker godt da jeg kom til Nord-Norge tidlig på 70 tallet, at det også der var stor diskusjon om det var best med fuktig eller tørt ved. Min konklusjon blir at jeg er nok enig med Tage. Men Fabio og hunden (fint bilde) holder nok på sitt.
Mvh Louis