Slakteren som garanterer at kjøttet kommer fra dyr som har hatt et godt liv, han hører litt dårlig, har liten tålmodighet med dem som snakker dårlig italiensk, og han vet lite om norsk kosthold. Det siste er lettest å overse.
Uansett, resultatet er at når han leverer ribben vi har besilt viser den seg å være fem kilo (bra!), har ribben (bra!), flott svor (bra!) og 99% fett (mindre bra!). Selv Ribbemagikeren Sissel erkjenner at hun ikke kan lage et julemåltid av hvitt fett uansett hvor flott svoren er. Vi må forsøke et ribbebygge-prosjekt
Først deler vi den orginale ribben i tre deler. Vi sitter igjen med en flott svor med en cm fett under, en stor skål med hvitt fett, og et magert stykke med ribben. Hva vi skal gjøre med halvannen kilo hvitt fett er uklart.
Vi returnerer til slakteren og kjøper fire kilo skinke. Magert svinekjøtt som er utbenet og derfor ganske formelig. Ribbebyggingen kan begynne.
Først legger vi ribbena, derefter kjøttet, før vi danderer svoren på toppen.
Den ferdigmonterte ribben ligner til forveksling en ekte norsk ribbe. Bortsett, naturligvis, fra at den veier nesten seks kilo. Det er litt i meste laget, kanskje, til fem voksne.
Fire timer senere er ribbebyggesettet ferdig stekt. Damene har fått aperitivo og spist primo, og er kjempefornøyd med resultatet.
Kjære alle dokker i Toscana,dokker e ikkje opprådd, som alle gode nordlenninger finn dokker ei løsning. Fortsatt god jul tel dokker, savne :-)
Vi har hatt mange spennende opplevelser omkring norsk julemat i utlendighet. Men denne var nok den mest dramatiske av alle. Jeg var ganske deprimert lille julaften da fettklumpen fra slakteren kom i hus. Men ribbemiddag ble det til slutt i år også! Fortsatt god jul til deg også, Maryon!