Jul med ny hofte

Hustruen, med krykker, på førjulslunch

De er enige om at én porsjon suppe er tilstrekkelig

Takket være det som for oss legfolk fremstår som et medisinsk mirakel er Hustruen ikke bare tilbake på bena, hun er så til de grader tilbake at hun som den naturligste ting i verden blir med på den åpenbare starten på julen: Lunch på Trattoria di Montemagno.  Hun går ikke så fort, men hun går ikke noe senere nå enn hun gjorde før de skiftet ene hoften hennes.

På Trattoria’en er det lurveleven uten sidestykke.  Nabobordet er åtte voksne og fem barn—mange barn på én gang i italiensk målestokk—og de feirer jul.  Hver gang det distribueres gaver til barna er det ikke mulig å få en ørens lyd.  En herlig unorsk kombinasjon av voksne som prater, mat til alle, og gaveutdeling.  Det som i Norge er en meget (!) privat seanse er utspilles her i full offentlighet.  Uten at det generer noen i lokalet; eller minst de som deltar.

Vi er tre som spiser stor lunch, med både hvit og rød, for femti euro.  Summen er 55 euro, men eftersom man ikke gir driks i Italia runder Laila ned til femti heller enn av vi runder opp til seksti.

Nytt av året er at Trattoria di Montemagno har nå åpent også på mandage.