Gjestebloggere: Marianne og Ingvild på tur i juli 2014.
Fottur fra hytte til hytte i Toscana. Turopplevelser i spektakulært landskap. Det ble ‘Besseggen gone crazy’!
Oppe i fjellene noen mil fra kysten ligger fjellkjeden Appeninnene. Det er herfra marmoren til den norske Operaen kommer. Den mest kjente marmorbyen, Carrara, er fotturens utgangspunkt.
En julidag fikk vi skyss av SiToscana til den første turistforeningshytta, Rifugio Carrara. Det går også lokalbuss opp hit, og SiToscana kan bistå med reisetider. Fra bussholdeplassen er det bare ti minutters spasertur til hytta. Før avmarsj fikk vi av hytteverten med oss ‘pranzo in sacco’ (nistemat) og – viktigst av alt – vannflasker. I motsetning til i Norge, er det ingen vannkilder i fjellene her.
Turen startet med utkikkspunkt ned mot marmorbruddene.
Deretter begynner merkede stier innover fjellheimen. Hele turen er godt merket med rød-hvite striper og stinummer.
Den første turdagen var på hele 7-8 timer, rundt fjellet Sagra og over fjellet Grondilice. Mellom disse fjellene gikk stien langs en bratt åskam med spektakulær utsikt begge veier, mot henholdsvis bølgende skoger innover i landet og mot byene ved havet.
Etter åskammen gikk det etter hvert stupbratt oppover. Det var bra at retningen er merket tydelig, for stien er nærmest ikkeeksisterende opp det karrige fjellet. Det er vanvittig utsikt, og ganske utfordrende å bruke alle fire for å komme seg oppover. Dette er ikke noe for folk med høydeskrekk. En regnbyge på toppen var deilig avkjølende.
Ned den andre siden gikk det overraskende enkelt. Snart var vi nede ved turistforeningshytta Rifugio Orto di Donna, og fikk aperitivo av det hyggelige vertsskapet før deilig treretters middag.
Den andre turdagen startet snilt, over et lite fjellpass og ned til marmorbrudd på andre siden.
Deretter gikk stien til 1890 m høye fjelltoppen Tambura. Utsikten er spektakulær og fjellsidene bratte, så det gjelder å holde tunga rett i munnen.
Nedover fra fjelltoppen forsto vi dagens etappe ville ende med å rekke lunsj på neste fjellhytte: Rifugio nello Conti.
Denne turistforeningshytta har en unik beliggenhet i det bratte fjellet. Det går ingen bilvei dit, så all proviant bæres enten til fots eller blir transportert med helikopter. Landingsplassen er like liten som hytta. I området er det mange klatreruter, og selve hytta er boltet fast på en fjellhylle. Lunsjen på hyttas terrasse var helt nydelig, og det gjorde godt med en rolig ettermiddag og solnedgang på dette spesielle stedet.
Den siste turdagen innledet med vandring nedover den historiske kjerreveien Via Vandelli, bygget for en hertug rundt 1750. Veien har utallige hårnålsvinger nedover fjellsiden og er imponerende håndverk. I bunnen av dalen, tok det ikke lang tid før vi var fremme i landsbyen Resceto. Her ble det tid for en hyggelig lunsj. Støvete og slitne, og utrolig fornøyde med en nydelig tur.
Fra landsbyen går det lokalbuss flere ganger daglig ned til byen Massa. Vi valgte å ta tog videre fra Massa, til en helg i badebyen Viareggio. Det viste seg å være en nydelig kontrast til fjellet. En utrolig følelse å vaske av seg støvet på hotell, skifte til sommerkjole og lufte tærne langs strandpromenaden!
SiToscana har en egen side med flere tips om fotturer.
Praktisk informasjon:
- Booking av rom og middag kan gjøres på den første hytta, for resten av turen.
- DNT-medlemmer får rabatt for overnatting.
- Soverommene har enkle køyesenger. Ta gjerne med egen lakenpose og håndkle.
- Vanlig norsk turutstyr anbefales.
- Det er lurt med termos, for kaffe trengs spesielt den første strabasiøse dagen!
- Frokost serveres fra kl 7, lunsj fra kl 13, og middag fra rundt 19.30
- Hyttene har lite turmatutvalg, så ta gjerne med tørket frukt og annet tursnacks.
- App med kart: http://www.multimapp.it (vi har ikke testet den)
Jeg vil også på sånn tur. Landskapet, dvs underlaget, ser ut til å være mer fotvennlig enn i Jotunheimen.