Den italienske kaffen har forlengst nådd Norge med trendy kaffebarer der du får alle kaffetyper som en vanlig italiener kjenner til. Det er allikevel fremdeles ganske forskjellig å drikke kaffe på bar i Italia og i Oslo.
En bar som har et godt rykte her i Toscana, er ofte proppfull av folk. Kaffen inntas stående sammen med høylydt samtale over hodene på hverandre. Bak disken er det aktivitet i høygir, og ord om hvilken kaffe som skal lages og hvilken som nå er ferdig, ropes ut.
Kaffe i Italia er en seriøs greie. Hver eneste kopp lages spesielt til den som skal drikke den, en om gangen. Og du kan få den nettopp slik du liker den – hvis du kan de rette uttrykkene vel å merke. Italiensk kaffe er espresso og heter ‘caffè’, en råsterk velling nederst i den lille koppen. Hvis du vil at den skal tynnes med littegranne mer vann, ber du om ‘caffè alto’ eller ‘lungo’. Med mye vann blir det en ‘americano’. Og hvis du vil ha den med litt melkeskum, skal du be om macchiato. Den vi antagelig drikker mest av i Norge, cappuccino, er med mye varm melkeskum. Og hvis du mener at kaffen ikke er sterk nok slik den er, ber du om en ‘caffè corretto’. Du kan velge å “korrigere” den med grappa. Eller om du vil kombinere både sukker og alkohol og kaffe, da velger du sambuca, en søt likør med anissmak.
Hvis barrista’en har lyst til å vise deg litt spesiell oppmerksomhet, kan du oppleve en ekstra vri. Et smilefjes av kakaopulver eller melkeskummet i en kunstferdig hjerteform på toppen gjør at jeg forlater baren i godt humør og virkelig føler hvor godt jeg trives i Italia.
