Karine har presset litt på, så vi greide da til slutt å ta oss sammen og ta halvannen dag fri. Vi tok ut vår trofaste BMW og kjørte sakte og rolig nordover langs den “italienske riviera”. Strekningen fra Viareggio og 25 km nordover er en eneste lang sandstrand. Og der kunne vi oppfylle en av Hustruens store ønsker: Spise sjømat til lunch efterfulgt av det å sove på stranden. Selv jeg jeg ikke noen sjøløve men sitter gjerne en time på stranden og ser på at Hustruen sover når jeg vet at det er det beste hun vet.
Derefter kjørte vi videre opp langs kkysten til Cararra og opp i marmorfjellene. Der oppsøkte vi den lille byen Colonnata av to årsaker: Den skulle være fantastisk, og de lager lardo. Byen var en skuffelse, nettopp fordi den er så kjent—vi har en forkjærlighet for steder som ikke på noen måter er forurenset av masseturisme. Lardoen var himmelsk!
Nå som vi har GPS var det lett å snirkle seg gjennom Alpi Apuane og inn i den flotte dalen Garfagnana (som går nord-vestover fra Lucca og utgjør skillet mellom Alpi Apuane og Apeninnene). Der overnattet vi i den lille byen Piazza al Serchio. Hotellet var kjedelig, men middag fikk vi på et herlig lite pizzeria. Ikke noen andre turister å se, og ingen meny på tysk.
På turen hjem brukte vi noen timer ekstra på å kjøre hit og dit, opp og ned, frem og tilbake. Tilsammen 290 km og en kjempeflott miniferie.