Lykken er et basseng for seg selv
På mandag hadde SiToscana nok en hyggelig dag på jobben. Vårt hovedanliggende var å besøke to av våre utleiere for å utveksle informasjon og ta noen nye sommerbilder. Men, som vanlig, fyltes dagen av så mye, mye mer.
Pinnsvinet fra Borgo di Alica
En liten dusj hjelper mot klor
Så er det bare å slappe av
Så ble det lunsjtid og Clara og Roberto, huseierne på Borgo di Alica ville vise oss et kjempebra spisested noen kilometer unna.
Klara har dresset seg opp og er klar for lunsj
Alltid hyggelig å spise pranzo sammen Clara og Roberto
Sissel jakter på motiv
Solsikkene strutter og smiler – modne som de er
Det er lett å føle seg velkommen med en slik velkomst
På Tanna ble vi møtt av vaiende flagg – og vi ble litt rørt da vi så at det ene var vårt – altså det norske. Tanna drives av Antonio og Brunella. Antonio var opptatt på vinmarken og vinket fra traktoren da han for forbi. Brunella sørget for ettermiddagskaffe før vi begynte fotograferingen.
Da vi holdt på å pakke sammen møtte vi naboen. Nysgjerrige som vi er lurte vi veldig på hva det var han holdt på med. Det lå en haug med noe som for oss så ut som en mellomting av tørkede urter og høy med noen hvite små poser på. Han hadde ingenting i mot nysgjerrige damer og forklarte gjerne. Han begynte å rulle en av posene i hånda si og ut trillet det gule erter – kikerter, ceci på italiensk. Vi fikk to i gave. Ikke visste vi at kikerter vokste slik. Ekstra morsomt var det å se de nå med tanke på at vi nettopp hadde laget Cecine, en forrett av kikertmel under forrige pizzakveld.
Er det slik de vokser ja – kikertene