Første gang vi fyrte opp pizza-ovnen kalte vi det en test – denne gangen må vi nesten si at det var innvielse. Kompetansen var hevet mange hakk og 12 små og store pizzakokker var i sving.
Denne gangen startet vi fyringa mye tidligere, og det gjorde susen. Etter ca. 4 timers for-fyring stekte vi Cecina, et slags flatt brød av kikertmel som ofte serveres som forrett her i Toscana. Vel, her har vi litt å gå på når det gjelder selve finishen, men godt ble det. Ungene var helt ville og vi måtte sloss for å få smake.
Deretter slengte vi sammen et par foccaciaer. Noen var gaver til naboene i gata mens resten skulle få følge med gjestene hjemover.
Og så begynte selve pizzabakingen. Vi hadde avansert med en ekstra spade. Nå hadde vi en til varmt og en til kaldt – det gjorde jammen susen! Vi hadde også fått tak i en snedig kost til å børste ovnen mellom pizzaene – også et lurt trekk. Og deretter gikk det slag i slag.
Dette ser lovende ut, jeg gleder meg allerede…….
Livia er en meget målbevisst ung dame (ligner på mormor?) hun kommer til å få sving på dette…….det er så morsomt å se på henne !!!