Det er alltid noen som står igjen med det trauste etterarbeidet. Det er arbeid som MÅ gjøres, men ingen legger merke til – fordi all ære allerede er forsvunnet til de som sto fram i de første spektakulære bildene fra selve hendelsen. Slik er livet. Det vet Edel godt der hun står og rensker og vasker 29 kilo oliven før de legges i vann for at de bitre stoffene skal trekkes ut. Om et par uker legges de så i saltlake.
Og hva gjør vi med oliven fra i fjor? Det lille treet vårt har gitt oss så mye grøde at det er blitt et problem. Noen som vil ha? Det er bare å komme på besøk.