Svein og Gerd, de siste gjestene våre i november, kunne nyte mange fine soldager.
November er en av de får månedene i året da turismen ikke dominerer livet i Toscana. I Firenze, Siena og ved det skjeve tårn i Pisa risikerer man riktignok fortsatt å gå i kø, men ellers er det rolig. Folkelivet er hovedsakelig slik det skal være – italiensk hverdag.
Toscana i november er for de aktive, de som vil oppleve trøffelfestivaler og operakvelder, smake nye viner, gå fotturer, kanskje stelle litt med blomstene i hagen, delta i olivenhøstingen, rusle rundt og oppleve livet i Toscana slik det egentlig er.
I høst har vi jobbet mye i hagen. Blomstene trives fortsatt. Sitronene er fremdeles grønne, men det ser ut til å bli mange flasker limoncello til våren. Olivenhøsten har vært sensasjonell god både når det gjelder mengde og kvalitet.
Med husbonden i Norge i flere måneder måtte jeg overta ansvaret for olivenhøstingen. Edel tok bildet.
Vi har funnet en nydelig Vin Santo på en vakker vingård der vi håper å få mange gjester neste år. “Baciamano” ble utropt til den beste i Pisa provins i fjor.
De billigste typene Vin Santo kan være for søte. Denne derimot var perfekt balansert og en fryd som dessertvin.
Vi fyrer med ved om vinteren. Svein gjorde en kjempeinnsats for at vi skal få det varmt og godt i steinhuset vårt.
