SiToscana Vi bor i en landsby nært Pisa og kjenner Toscana - vi hjelper gjerne med å finne feriebolig som passer for deg.
www.sitoscana.no
Følg oss gjerne på Facebook
|
Skrevet av Tage den 26. July 2007
 Onsdag 18. juli hadde lokalavisen Il Tirreno (som dekke provinsene Livorno, Pisa, Lucca, Pistoia, Grosseto, Massa Carrara og Prato; opplag ca 80.000) en artikkel om befolkningen i Calci. Det er to ting som er verdt å nevne. Det første er at det bor tre nordmenn i kommunen; det skulle bli Storesjefen, Lillesjefen, og meg. Ellers skriver de at
Turister ankommer fra alle hjørner av kloden. Fra den Skandinaviske halvøy kommer det spesiellt stadig fler nordmenn. Gjestene fra Norge får en god mottakelse i Montemagno og de gjengjelder det på en sympatisk og dannet måte. “Nordmennene utmerker seg på en positiv måte…” sier Anna Maria Venturi, som driver (trattoriaen) del Chiasso.
Så får vi bekreftet det vi har visst hele tiden: Våre gjester utmerker seg!
Klikk på artikkelen for å lese den selv.
Skrevet av Tage den 26. July 2007
  Antona ligger som en malingsflekk på et stort grønt lerret. Litt upraktisk er det sikker å bo her for veien opp til Antona er ganske svingete. For ikke å snakke om veien fra Antona videre oppover. Du kan se et flyfoto av Antona her. Men utsikten fra Antona, den er fantastisk. Vi drakk kaffe på San Pellegrino in Alpe, spiste lunch på Ville Verde, og is i Massa; været var som det alltid er på denne tiden: Blå himmel og sol.
Skrevet av Sissel den 25. July 2007
Hva er vel vakrere og mer forunderlig enn en solsikkeåker i Toscana? I tusenvis står de der på geledd. Snur seg mot sola om morgenen, snur seg fra sola når de er enige (eller kanskje det er èn som bestemmer for alle?) om at nå er det nok sol for i dag. Og i bakgrunnen kneiser sypressene mot den blå himmelen.
Skrevet av Sissel den 25. July 2007
Ikke alle naboene våre har hage eller terrasse i tilknytning til leiligheten sin. Det ser imidlertid ikke ut til å være noe stort problem. Gata er for alle, selv om det egentlig verken er plass til fortau eller sittebenker. Man finner seg alltids et sted, Donatella med sitt håndarbeid og Franco med sin ettermiddagspipe.
Skrevet av Tage den 23. July 2007
Det er utrolig hva man kan få til. For eksempel vet vi nå at det er mulig å ta førerkort (patente) med basis i en liten håndfull kjøretimer. Men det har Karine greid. Beklageligvis har vi enda ikke et bilde av den stolte innehaversken, men dersom noen tør å låne ut en bil skal vi vel greie å få foreviget henne før hun forsvinner avgårde.
Skrevet av Tage den 18. July 2007
 Søndag gjorde vi noe vi har snakket om lenge, nemlig kjøpre opp på Monte Pisano og spise lunch. Oppe på toppen finnes det noe som engang var en stor almenning, som nå vedlikeholdes av private interessenter. Det er en stor gresslette omkranset av kjempestore kastanjetrær, en trattoria, og en bar. Vi gjorde som de fleste andre, tok med oss lunchkurv og satt i skyggen under trekronene og nøt vår rosé. Vel, akkurat det siste er det ikke så mange som gjør: Her i Italia skal vin enten være hvit eller så rosé er det ikke så mye av. Men, uansett, vi hadde det bra. Efter maten ruslet SAM og jeg omkring og så på folk mens Hustruen leste videre i sin krimroman.
SAM har forresten vært arbeidende gjest og arbeidet uavbrutt halvannetn uke med edb og data.
Skrevet av Tage den 15. July 2007
 Hvem skulle tro at jeg hver eneste dag skulle bruke av min dyrebare tid til å lese KB fra Microsoft TechNet? Men med tungt hjerte har jeg akseptert at de løsninger jeg bygger når jeg får gjøre som jeg vil, de er det ingen andre som kan vedlikeholde. For eksempel har jeg isolert nettet som gjestene bruker ved å sette inn en maskin uten bevegelige deler (en Soekris som booter fra flash) som kjører NetBSD og sikrer dobbel NAT. Men for å drifte et nett med slike løsninger krever kompetanse det er vanskelig å oppdrive. For å si det mildt.
 Så, eftersom Verden er som den nå engang er, har jeg valgt å flytte hele mitt nett (som inkluderer både programmer og maskiner) over på teknologi det går an å leie noen til å vedlikeholde (om nødvendig). Tanken er at ved å dokumentere oppsettet, og bruke standard løsninger heller enn de teknisk sett beste, får jeg noe som Hustruen faktisk kan greie å drive på egen hånd. At jeg selv nå ikke forstår en ting av hva som pågår får jeg heller leve med. Jeg liker løsninger hvor man kan håndtere problemer i én komponent av gangen. Men slik har livet blitt.
For å komme ideologene i forkjøpet: Det er altså ikke teknologiens fortreffelighet som er drivkraften, men Hustruens mulighet til å kjøpe seg assistanse som er drivkraften.
SAM er her og gjør det hele mulig.
Skrevet av admin den 9. July 2007
Tiramisu betyr “dra meg opp”, og er nasjonaldesserten i Italia. Den kan lages i mange varianter med for eksempel jordbær eller sjokolade. På middagene her i huset er jeg tiramisu-kokk, og med tiden har jeg funnet min egen måte å lage den på. Varianten er lettere og friskere enn den klassiske oppskriften, med mer sitron og mindre likør og kaffe. Spesielt etter en stor middag med mange retter syns jeg denne versjonen passer best.
Ingredienser (8 porsjoner):
4 eggeplommer
4 ss sukker
500 gr mascarpone ost
Det gule skallet av 1 stor sitron (eller 2 små)
2 kopper espressokaffe
1,5 dl amaretto likør (eller konjakk)
150 gram fingerkjeks
Kakaopulver (ikke søt kakao)
Flat form, ca. 7-10 cm dyp.
Tilberedning:
Visp eggedosis av eggeplommer og sukker. Rør forsiktig inn mascarpone osten, en spiseskje av gangen. Ha i det gule skallet av sitronen(e) – finhakket. Bland espressokaffe og likør/konjakk, og la det avkjøles. Dypp halvparten av hver fingerkjeks i kaffe/likør-blandingen og kle bunnen formen. Kjeksene og eggedosis/mascarpone-blandingen legges lagvis til formen er full. Sett til avkjøling i 2-5 timer. Like før servering siktes kakaopulver på toppen av kaken.
Drikke anbefaling: Moscato d’Asti – søt, musserende italiensk hvitvin.
Tiramisu er ikke noen slankedessert. Trøsten er at den smaker himmelsk!
Skrevet av Tage den 8. July 2007
 Tidligere trodde jeg at det ikke var mulig å kjøre sykkel når det var 30 i skyggen; når det er så varmt blir man rett og slett svimmel av varme. Men det var dengang jeg trodde at å fjerne fôret i jakke og bukse var det som skulle til for at utstyret, som fungerer fint med mot null grader, skulle fungere fint også når det er stekende sol og 30 i skyggen. La meg bare slå fast at fôr eller ikke fôr, tingen er en sommerjakke. Og en sommerbukse. Så nå er det ikke lenger noe problem å kjøre om sommeren. Så lenge det er bevegelse holder jeg meg fin og tørr.
Dagens tur var en tradisjonell marmortur mot uret; vi kjørte først til San Pellegrino in Alpe, derefter lunch på Villa Verde, før vi besøkte marmorbruddene og spiste is i Massa. Bildet viser en fulltanket Bamsefar som tålmodig venter mens jeg sitter på litt klamme plastmøbler og drikker min cappucino i Garfagnana. Jeg nevner det med fulltanket eftersom noen som hele tiden snakker om at vi kommer til å gå tom for bensin hadde instruert min passasjer om å mase på meg om beninsfylling. Turen var ellers til ære for Ann Helen, som er månedens Arbeidende Gjest. Som forventet ble vi godt mottatt på Villa Verde. De hadde tre store familier til lunch så det var flaks at det var et lite bord i et hjørne ledig til oss. Roberto anbefalte ragu og vi er ikke dummere enn at vi følger hans råd. Derefter salat. Noen av oss lot seg presse til en bittebittelite stykke sitronkake. Sammen med vann og kaffe kom det på 16 euro for to.
Efter et halvår er nå tunnellen fra Arni endelig åpen (selv om arbeidet åpenbart ikke er ferdig), og vi hadde et fint stopp i marmorbruddet. Buen er fotografert ved Djevelbroen.
Skrevet av Sissel den 8. July 2007
 Å være dyktig arbeidende gjest hos oss betyr at vi prøver å finne trivselsmomenter slik at det kan bli positivt å komme tilbake. Så også med Ann Helen, som i dag får sin aller første motorsykkeltur. Den går i lånte mc-klær sammen med Tage til marmorbruddene i Carrara og til lunsj et sted i Garfagnana-dalen. Hun strålte i morges, håper hun stråler like mye når de kommer tilbake. Her venter jeg med mitt vonde kne, har lånt ut både jakke og hjelm og føler meg ganske kjedelig med pc’en som eneste selskap…
|
|
Onsdag 18. juli hadde lokalavisen Il Tirreno (som dekke provinsene Livorno, Pisa, Lucca, Pistoia, Grosseto, Massa Carrara og Prato; opplag ca 80.000) en artikkel om befolkningen i Calci. Det er to ting som er verdt å nevne. Det første er at det bor tre nordmenn i kommunen; det skulle bli Storesjefen, Lillesjefen, og meg. Ellers skriver de at 
