SiToscana Vi bor i en landsby nært Pisa og kjenner Toscana - vi hjelper gjerne med å finne feriebolig som passer for deg.
www.sitoscana.no
Følg oss gjerne på Facebook
|
Skrevet av Sissel den 6. May 2010

I Toscana er det nå tid for “sagra”, landsbyfester med mat og drikke. Enhver liten landsby arrangerer minst èn “sagra” i året, gjerne flere. Det er vanskelig å finne et dekkende norsk ord for dette fenomenet. Det har alltid noe med mat å gjøre, og selv den mest ubetydelige lille matsort som for eksempel en pastatype, kan ha sin sagra. Her i området er den største i oktober, og da feires kastanjene. I år har det oppstått en ny sagra første uka i mai, og menyen er ganske omfattende med flere valgmuligheter mellom de forskjellige rettene. Og til slutt står det fremhevet “For hver komplett meny som kjøpes gis det en flaske vin i gave”! Som norske nordmenn er det ganske oppsiktsvekkende, og vi løper for å delta.
Skrevet av Sissel den 3. May 2010

Det er Livia selv som vil jobbe. Vi har slett ikke tvunget henne og kan vel dermed ikke anklages for barnearbeid – eller? Det er i hvertfall tydelig at hun har fattet interesse for matlaging og vil hjelpe til med “Tages cena”.
Skrevet av Tage den 23. April 2010
 Puccini
Puccini (hint: la Boheme og Madama Butterfly) ble født i Lucca. Det markeres med en kontinuerlig festival. Hver eneste kveld, syv dager i uken, er det konsert i den fantastiske kirken Santi Giovanni e Reparata (kart). For tiden er tema Puccino og Mozart. Konsertene begynner klokken syv og varer en times tid. Absolutt verdt å få med seg.
 Kaffe efter middag
Efter konserten fulgte vi et tips fra Karine (som hadde fått det fra Ann Helen) og tok vår middag på Ristorante da Francesco. Da Francesco ligger i Corte Portici 13. Det er ikke enganfg hundre meter fra San Michiele in Foro. Lokalet er typisk med eldgamle murvegger og belysning som fremhever det gamle uten at det virker som et museum.
Vi spiste ganske bredt. Fra spagheitti con vongole til carciofi ripiene, fra ricotta con burro e salvie til stinco di maiale. Alt var førsteklasses! Prisene meget, meget hyggelige.
Stengt mandager.
Skrevet av Sissel den 20. April 2010
Vulkanen på Isalnd skaper problemer også her i Toscana. Hva gjør man når det ikke går noe fly?
 Man nyter sola ved sitrontrærne.
 Man inviteres på et lokalt spisested med vidunderlig mat.
 Og man blir venner med lokalbefolkningen.
Til slutt leier man biler og kjører hjem, Pisa – Oslo på 27 timer.
Skrevet av Sissel den 9. April 2010
 Var det noen spørsmål??
Sist søndag var kvelden for årets første store middag, “Tages cena”. Sesongen er begynt og gjestene våre ser ut til å være fornøyd.
 Arista, svinestek på italiensk vis.
Hvis du lurer på hva vi spiste, klikk her: meny_tagecena_4april_2010.

Skrevet av Sissel den 24. March 2010

Du som er så gammel at du husker filmen om Zorba, vil forstå den fantastiske opplevelsen vi hadde forleden. Vi dumpet uforvarende opp i en landsbyfest og ble straks “adoptert”. I fullt mc-utstyr ble vi dratt med i dansen til smektende gresk musikk og påspandert mat og drikke. Gresk gjestfrihet er fantastisk!
Skrevet av karine den 17. March 2010
Sissel & Tage har reist på en toukers motorsykkeltur til Hellas. Her er de pakket og klar til avreise utenfor porten i Montemagno. På smilene ser vi at de er fornøyde og spente på alle kilometrene og opplevelsene de har foran seg. Italienerne synes de er “pazzi” (halvgale), og det synes nok også vi andre.
Lykke til og kjør forsiktig!

Skrevet av Tage den 28. February 2010
 Dovre 250 CBS
Hvor mye de har frosset, de som har bodd i dette huset “i gamle dager”, det skal vi være glad vi ikke vet noe om. Det som i dag er kontoret vårt hadde som eneste oppvarming en bitte liten peis. Riktignok i cotto, laget i Prato på 1700-tallet (kjent som en “Villa Attimono”), men selv om slike ting varmer hjertet nå i moderne tider var det nok så som så med effekten.
Den er så liten at en innsats ikke er mulig. Derfor har vi funnet frem en ovn som passer i formen selv om det står fremfor. Vi kuttet 65 mm av bena og da passet den perfekt. Røkrøret går inn i den gamle peisen, derfra stilrent opp til taket, passerer gjennom soverommet, og ut på taket. Ovnen står bare 20 mm fra den gamle peisen og inntrykket er veldig bra.
Det hele rammes inn av fliser som hadde siste produksjonsår i 1910.
Det eneste skåret i gleden er at flasken i kjøleskapet viste seg å ikke inneholde prosecco men bare Champagne.
Skrevet av Tage den 25. February 2010
 Lunch på terrassen
Selv om det bare var 16 varmegrader fant vi ut at vi like godt kan spise ute som å sitte inne.
Solen forsvant naturligvis bak en sky akkurat da vi satte oss ned, men vi holdt ut likevel.
Skrevet av Tage den 25. February 2010
 Alternativene: Sitronsyltetøy (fra haven), fikensyltetøy (fra haven) eller akasiehonning (fra Toscana)
Av og til må man rett og slett prøve seg frem. Utgangspunktet er et forslag om at pecorino helst bør spises med honning og tørkede fiken. Hvem i all verden vil spise tørkede fiken? Vi bestemmer oss for å undersøke hva som egentlig passer best til pecorino. Vi planlegger en enkel oppkjøring, før selve undersøkelsen.
Vi starter med artisjokker som vi koker i litt lettsaltet vann. De serveres med salt og olje fra Montemagno. Dernest en primo som i all enkelhet er farfalle med cavolo verza med pinoli, pancetta og mozzarella. Så arista (la oss si svinestek, som er brunet i smør, kokt inn i hvitvin, og så stekt i ovnen med melk). Til alt dette en Morellino di Scansano. Ganske bra.
Derefter kommer det vi alle venter på.
Gitt en pecorni stagionata, di Colle Pisani, og en rød fra Antinori (2005), hva er det beste tilbehøret: Honning fra akasie, hjemmelaget fikensyltetøy, eller hjemmelaget sitronsyltetøy? Et par timer gammelt ferskt brød fra en vedfyrt ovn er støtteverktøy.
Når alt er sagt og spist, flasken er tom, det er servert en god mengde sambuca for å runde det hele av. Når smakene har fått synke ned, da blir det klart at jeg er uenig med flertallet. Flertallet, som i moderne teorier av en eller annen grunn har rett, mener at fikensyltetøyet var det beste tilbehøret.
Jeg mener honningen.
Her må mer prøving til.
|
|