Vi får stadig foruroligende meldinger fra Norge om at våren ikke har kommet så langt som man kanskje skulle kunne ønske. Efter en lang vinter kan det jo være vanskelig å kjenne igjen vårtegnene når man ser dem. For å hjelpe til har jeg vært ute en tur nå i formiddag. Så når du ser ting i haven som ligner på det du ser her, da kan du trygt stå fast at det er vår.
Mimosa - snart er det Kvinnedagen
Camelia
Løvetannen koser seg i solen
Ikke bare gult og rødt, men også blått
Som alltid er det bare hyggelig å kunne hjelpe til.
Vi er så heldige å ha to hyggelige amerikanere som gjester hos oss i tre vinter- og vårmåneder. Jimmie og Steve kjører motorsykkel, og dermed drar vi på turer sammen. Sist søndag dro vi sørover i Toscana, spiste en deilig lunsj i Montescudaio og stoppet ved en ‘fattoria’ der det ble laget mange godsaker.
Noen av dem, som pecorino-ost av upasteurisert sauemelk, tok vi med oss hjem. Andre, som svinekjøttet som ble langkokt og senere skulle presses til ‘soppressata’, nøyde vi oss med å studere ærbødig på avstand.
Gården “Podere Le Lepri” lager blant annet en ricotta-ost som er så populær at den må forhåndsbestilles hvis man skal ha en sjanse til å smake. Stopp gjerne der i Località Casaglia neste gang du drar forbi!
Blant alle nordmenn som kommer til Toscana som våre gjester, er det mange med stor kompetanse på de forskjelligste emner. Noen kommer tilbake for å tilby et kurs hos oss for slik å kunne dele kunnskapen med andre nordmenn, samtidig som alle kan nyte gode dager i Toscana. I vår har vi planlagt kurs både i mai og juni. Sted for kurs velges nøye ut slik at det skal bli en god opplevelse, men heller ikke for dyrt.
Først ute er Camilla Roman med yoga-kurs på olivengården, La Fellonica, i mai.
Samme måned planlegger vi kokkekurs med vår italiensk chef, Giuseppe, i Montemagno. Her er ikke dato ennå bestemt, så hvis du er interessert, gi oss beskjed om når du kan komme!
I juni skal Liv Karin Krogseng holde kurs i stresshåndtering. Også hun er opptatt av det gode liv, der balanse i kropp og sjel er et grunnprinsipp. Her har vi valgt klosteret i den lille “slow city” San Miniato som base. For deg som er interessert i å være med, sett av dagene 16. – 19.juni og ta kontakt!
For alle kurs som arrangeres i regi av oss, gjelder at deltakerne også får all mulig informasjon av oss om Toscana forøvrig, slik at kursdagene kan kombinerer med feriedager. Pisa er også et knutepunkt for Ryanair i Sør-Europa. Herfra finner man lett rimelige fly til Malta, Sicilia, Sardinia, Portugal, Barcelona, Ibiza og mange flere steder
Vi har hatt gjester med videokamera. De har lagt ut en liten snutt om å kjøre bil i Montemagno.
For dem som synes gatene er i trangeste laget er det en stor parkeringsplass nedenfor landsbyen.
Den kalde vinteren i Europa viser seg også her i Toscana. Heldigvis har vi kunnskap fra Norge om hvordan vi best kan holde varmen innendørs. Oppvarming med gass og strøm er dyrt. Mens italienerne tror at det eneste man kan gjøre uten å ruinere seg er å kjempe seg gjennom vinterukene med skjerf og vanter, handler vi inn norske moderne rentbrennende ovner. Vi har allerede en i stua vår, men nå kompletterer vi med en innsats til peisen på kjøkkenet. Vi har valgt Dovre denne gangen. Bildet over viser Tage som pakker opp den lille ovnen i Cassetta Livia. De andre bildene viser hvordan det gikk å få den 150 kilos peisinnsatsen opp trappene våre. Til uka skal de monteres på plass. Ferdigkløyvd ved står klar. Av og til er vi stolt og fornøyd over hva vi har lært der vi kommer fra.
Riktignok er det ikke vinter i norsk forstand, og været er ikke værre enn at jeg kjørte til Roma med Bamsefar i går, men likevel er det vinter. Og noen vinteraktiviteter må vi jo ha.
Prosessen starter med at oliven ligger i vann i noen uker. Det får ut bittersmaken. I et femlitersspann går det i tillegg til oliven tre liter vann, tre dl salt, et knippe blader fra laubærtreet i hagen, en hvitløk i båter og litt chilipepper. Jeg har laget i stand fire slike spann.
Kom på Tage Cena til sommeren så skal du få smake!
En ukes yogaworkshop i vakre Toscana, med instruktør Camilla Roman, i samarbeid med SiToscana.
Du vil bo på det lille gårdshotellet La Fellonica 13 km øst for Pisa. Det ligger i en skråning mellom oliventrær i en vakker dal som går nordøstover og skjærer seg inn i Monti Pisani, fjellene som hever seg opp til vel 900 m over havet.
De fleste yogaklassene vil bli holdt her. Det vil bli to yogaklasser daglig, hver på halvannen time. Klassene passer for deg som har erfaring med yoga fra før. Kursholder er Camilla Roman, hun har trent yoga i 12 år, og har undervist siden høsten 2007. Camilla er utdannet ved YogaWorks, som er basert på Iyengar-yoga. De fleste klassene vil være fysiske, med fokus på styrke, fleksibilitet og teknikk, og avsluttes med avspenning. I noen av klassene vil vi jobbe mer med avspenning, pust og resorative øvelser.
Du vil få oppleve flott natur, det vakre klostermuseet Certosa di Calci, strandbesøk og selvsagt Pisa og det skjeve tårnet.
Som kjent (?) så er det veldig vanskelig å plukke en moden clementin eller mandarin uten at skallet går i stykker. Faktisk kan vi gå så langt som å si: Dersom skallet overlever plukkingen, da er ikke fruken moden.
Eller med anre ord: Dersom du finner en clementin eller mandarin i fruktdisken med helt skall, ja da vet du at den neppe er så god som den kunne være.
Jeg er ultra-forkjølet så jeg ikke kan kjøre motorsykkel. Isteden gjør jeg det andre jeg er god til: Trøstespise. Mens jeg gomler mandariner, clementiner og sitroner savner jeg et appelsintre.
Takk til Edel for at hun gav meg et clementintre!
Ellers ser jeg at det første stedet som får sol i Motemagno, det er kirketårnet.
En dame i familien så på meg med store Bambi-øyne og sa “Jeg blir sååååå glad om du kjører meg til flyplassen….”. Resistance is futile, som man sier på film. Men dermed gikk den dagen, for “flyplassen” viste seg å ligge 350 km hjemmefra. Mye bra å si om hennes Toyota Yaris, men spennede er ikke noe som virker veldig nærliggende. Mye bra man kan si om SS1 via Aurelia også, men heller ikke her er spennende eller utfordrende det første man tenker på. Gitt alt dette, hva kan en mann gjøre?
Like ved grensen mellom Toscana og Lazio ligger romerbyen Cosa. Cosa ligger på en høyde med utsikt over havet like ved via Aurelia. Veien som passerer forbi heter altså det samme i dag som da Cosa ble etablert 273 f.Kr. Den er omgitt av en halvannen kilometer lang mur av kampesteiner som er satt sirlig sammen. Muren er mellom åtte og ti meter høy og hadde 18 tårn. Et fantastisk byggverk i seg selv.
Byen er inndelt i rektangulære kvartaler (3 x 7 gater – som Tromsø). Noen få kvartaler er utgravet og systematisert, men mesteparten av byen stikker opp her og der mellom oliventrærne.
Jeg forbinder romerske ruiner med søyler og templer, Forum Romanum og l’Arena di Verona. Kjempedigre greier. Derfor var det fint å sitte en stund i en olivenlund med ryggen til en beskjeden og diskrét romersk ruin. Så vidt jeg kunne se var jeg helt alene i Cosa i dag. Det bodde 9.000 mennesker her 200 år f.Kr.
Det beste ved solnedgangen var at den fikk frem månen.
Men nå er musen borte og katten kan leke på bordet i ti dager!
