SiToscana Vi bor i en landsby nært Pisa og kjenner Toscana - vi hjelper gjerne med å finne feriebolig som passer for deg.
www.sitoscana.no
Følg oss gjerne på Facebook
|
Skrevet av Sissel den 23. September 2009
Vi fant en landsby, innerst i en dal, bortgjemt for andre enn de som bor der. Og de er gamle og ikke så mange. Vi var på mc-tur og hadde valgt oss ut noen små steder oppe i fjellene nord i Toscana. Til siste stopp, Vinca, kom vi langs en snirklete vei oppover en trang og mørk dal med høye fjellformasjoner på begge sider. Det føltes uvirkelig at noen kunne bo der, inntil vi kom øverst der Vinca lå som en diamant på en lys slette. Korset på kirketaket hadde dog fortsatt de nakne fjellene som bakgrunn.
 xxx Her var det lett å komme i prat med folk. På spaserturen oppover trappene og gjennom bueganger i fjellandsbyen traff vi mest eldre mennesker som fortalte historier om krigen og at ungdommene flyttet ut for å finne seg arbeid.
 xxx Gater og hus var fra en annen tid. Brostenene kunne nok fortalt mange historier. Desto mer framtredende var forsøkene på modernisering, der fargevalget sto i grell kontrast til det grå.
 knallrød dekorasjon  gule vindusslåer Det ble et vemodig farvel med en annen tid. Den gamle damen som vi først møtte, sto der fremedeles. Hun vinket til oss da vi dro. Vi var helt sikkert velkommen igjen til en prat.
 Hun vinket farvel
Skrevet av Tage den 23. September 2009
 Tomatene kokes Rød pesto er en sesong-uavhengig saus med mye smak. Den egner seg godt til å oppbevare i kjøleskapet slik at man kan lage den noen dager før man skal servere den.
Man trenger:
– Tørkede tomater. De er salte og må gis et oppkok i litt vann.
– Parmesan som man kutter opp. Her er det naturligvis mulig å bruke peccorino stagionata isteden.
– Hvitløk. Ikke bruk for mye hvitløk. Hvitløk smaker meget sterkt når de ikke kokes.
– Pinjenøtter. Dyre greier for de må høstes for hånd.
– Olivenolje. Vi bruker naturligvis Olio Extra Vergine di Oliva.
 Hva man trenger  Slik skal den se ut For å få et begrep om mengdene av de forskjellige så kan du se på bildet. Du ser omlag 1/3 av tomatene, all osten og all hvitløken. Vi brukte bare den ene posen med pinjenøtter. Pesto til 14 voksne. I tillegg til pasta var det seks andre retter så dersom du har mindre andre ting må du ha mer pesto.
Start med å hakke opp tomatene og osten i “passe” store biter. Kjør først litt tomat, litt ost, litt hvitløk og noen pinjenøtter tørt (uten olje) i mixeren. La oss si 1/3 tomat, 1/3 ost, 1/6 pinjenøtter og 1/6 hvitløk. Kjør det til det har blitt små biter. Tilsett olje til det blir en pesto. Den skal ikke være flytende (ikke for små biter), men heller ikke for store. Litt trening må til.
Når pastaen koker i vannet, tar du noen spisesjeer med vann oppi pestoen. Pesto er alt for tykk til å kunne “bæres” av pastaen slik den er. Den må tynnes ut. Det skal dog ikke bli en suppe, men slik at den “henger på” pastaen.
Du vil se at når du har i vannet og rører rundt, da skifter farven fra mørkerød til lyserød. Jeg vet ikke hvorfor.
Til pesto må du velge en pasta med stor overflate men uten hulrom. Det vil i praksis si spaghetti eller tilsvarende (på bildet nedenfor er det tagliatelle). Muligens farfalle. Dersom du lager den mildere (mindre hvitløk) og/eller tynnere (mer vann), da kan du bruke en paste med hull: Penne.
La meg introdusere kveldens pestomaker:
 Kveldens pestomaker Legg merke til hvordan pestoen er tynn nok til å farve pastaen, ikke så tynn at den renner av pastaen og ned på tallerkenen.
Iøyenfallende solbriller.
Skrevet av Tage den 21. September 2009
 Gammel mann i Vinca Det er ikke så ofte jeg greier å ta et bilde som jeg er fornøyd med. Som regel ser jeg i mitt indre øye hvordan skal skal bli, men det blir nesten aldri slik. Men dette får passere.
Bildet er tatt i den lille landsbyen Vinca, øverst i Garfagnana (kart her). Veien slutter i Vinca og man har på en måte følelsen av å være ved verdens ende.
Skrevet av Tage den 18. September 2009
I sommer har jeg en del ganger severt pollo con gusti dell’orto (kylling med smaker fra hagen) som secondo. Det er en enkel rett å lage og fordi den kan gjøres ferdig i stekeovnen og dermed frigjøres plass på komfyren.
Til fire trenger man
- kylling i form av kyllinglår eller større biter, men ikke filét for det bør være ben med for kraft. Jeg regner vanligvis halvannet lår per person når det er primo i tillegg til secondo.
- Én boks kvernede tomater.
- Én boks sorte oliven, med eller uten stener. De skal ligge i lake, ikke i olje.
- Rosmarin. Jeg henter i hagen, men her må man gjøre så godt man kan.
- Et par sitroner. Helst fra hagen, men til nød fra butikken.
Brun kyllingen i varm panne med smør (ikke olje, ikke margarin) og rosmarin. Legg kyllingen i en form som passer i størrelse, tøm på tomat og oliven (inkludert laken som de ligger i). Skjær sitronene i skiver og dekk formen med skivene.
Settes i ovnen på 200 grader. Når væsken koker kan du skru ned så det akkurat fortsetter å koke. Kylling i kokende væske er gjennomkokt på en halvtime. Husk at om det koker ute langs kanten behøver det ikke koke midt inne (dette er en ovn). Derfor pleier en drøy time å være tingen.
Kyllingen skal altså kokes, ikke stekes.
Dersom stekovnen er i bruk kan du bruke en stor gryte isteden. Efter bruning legger du i kyllingen, tømmer p tomat og oliven, og dekker med sitron. Sett på lokk og la det småkoke. På denne måten vet du at temperaturen er høy gjennom det hele, og en halvtime koking bør være tilstrekkelig.
Blir det for lite væske efterhvert kan du tømme på et glass hvitvin.
Skrevet av Sissel den 18. September 2009
 Alfonso, vinbonde i Tivegna Vi gjør stadig nye bekjenskaper. Og noen av dem gjør større inntrykk enn andre.
Da jeg prøvde å finne parkeringsplass mellom tusen biler, som også skulle til vinfestivalen i Tivegna, kom det en vennlig mann og sa “Her er det ikke lurt å parkere, kom heller til huset mitt!” Slik ble jeg kjent med Alfonso, vinbonde med varmt hjerte høyt over havet på grensen mellom Toscana og Liguria.
Da jeg dagen etter kom for å hente bilen, ba han meg med for å se på vinmarkene sine. Litt forundret fulgte jeg med, uten helt å skjønne hvorfor og hva jeg skulle der. Men det ble en uforglemmelig tur. Vi nærmest klatret oppover de bratte bakkene, og jeg måtte stadig høyere for å se enda vakrere drueklaser. Markene var velholdte og flotte i sola, og utsikten var formidabel.
Bonden tok en fullmoden drueklase i hånden, så på den og på meg, og sa: ” Egentlig liker jeg ikke vin, drikker det aldri. Men å lage vin er en pasjon!”
Hva sier man da som norsk nordmann som tror at alle italienere elsker vin – og ihvertfall alle italienske vinbønder! Og at det er mulig å legge så mye arbeid og strev i en bratt åker langt til fjells uten å nyte det man dyrker!
 druene smakte deilig  og utsikten mot fjellene og Middelhavet var vidunderlig
Skrevet av Tage den 13. September 2009
 Dikt om de viktige tingene På Bar Centrale i San Miniato er et dikt malt på veggen. Det heter Ode alla Vita (Dikt om livet) og er skrevet av Martha Medeiros. Oversatt til norske går det slik:
Sakte dør den som blir slave av sine vaner,
og lar dagene bli like,
den som ikke endrer retning,
den som ikke skifter farve på sine klær,
den som ikke snakker med fremmede.
Sakte dør som ikke snur bordet,
og ikke finner glede i sitt arbeide,
den som ikke tør sette sin trygget i fare
for å nå en drøm,
den som ikke minst én gang skyver alle gode råd til side.
Sakte dør den som ikke reiser,
den som ikke leser,
den som ikke lytter til musikk,
og finner glede i det.
Sakte dør den som lar dagene gå
uten å lete efter lykken,
den som klager over ting som har skjedd,
eller regnet,
den som forkaster sine prosjekter før de settes ut i livet.
Vi unnslipper den langsomme døden fordi vi husker
at å leve krever mer enn å bare puste.
Bare ekte tålmodighet leder til ekte lykke.
Å sitte der på terrassen, med utsikt til de bølgende åsene i Chianti, og lese om de viktie tingene i livet, det gir glede og energi til en hel dag. Minst!
Skrevet av Sissel den 7. September 2009
 Marmorarbeiderne Hagen vår er blitt penere med hvit marmorgrus der det før var grått og trist med sand og ugress på uteplassene våre. Vår nye arbeidende gjest, Edvin, har hjulpet Tage med å bære og fordele grusen der den skal være. Det har vært litt av en jobb i varmen.
Skrevet av Tage den 4. September 2009
 Venner på broen Dette tester om det er muilg å laste opp bilder i den nye bloggen.
Skrevet av Tage den 19. August 2009
Vi har gjennom flere år brukt blogger.com for å vedlikeholde bloggen vår. Det kan vi ikke gjøre lenger, og derfor denne nye bloggen. Det tar sikkert noen dager før alt er på plass. Takk for tålmodigheten!
Skrevet av Tage den 16. August 2009
 Vi har lenge slitt med fukt i kjelleren. Vi er nå i 11. uke med sol og blå himmel (!), og hvordan kan man da ha fukt? Det viser seg at naboen overfor har to store vanntanker. Men han har ingen mekanisme for å skru av vannet når tankene er fulle. Så i månedsvis har vannet flommmet over, ned i grunnen, og ned til oss.
Nå er en drensgrøft på plass, for selv om han lover at det aldri skal skje på nytt har han fremdeles ingen mekanisme for å hindre det. Bildet viser en halvferdig drensgrøft.
|
|
